Denne saken er hentet fra Ungdomsiden.no.
URL: http://www.ungdomsiden.no/article.php?subaction=showfull&id=1110723755&archive=&start_from=&ucat=10&
Dato: 13. March 2005 03:22 PM
Jenter
Les om hva som skjer med jentene under puberteten. Her finner du alt du trenger å vite om det som skjer med kroppen din!


  • Når jentene er rundt ni/ti år gamle, vil de merke at kroppen deres begynner å forandre seg. Kroppsvekta øker litt, hoftene blir rundere, lårene fyldigere, kroppen buer seg inn mot midjen og brystene begynner å utvikle seg.


  • Bryster
  • Brystets oppgave er å produsere melk til de barn som kvinnen måtte få. De er også seksuelt attraktive og følsomme å berøre.
  • Når brystene vokser, er det mange jenter som synes det er ubehagelig. Ett bryst vokser kanskje fortere enn det andre, svært få kvinner har bryster som er nøyaktig samme størrelse. Når jenta er rundt 17 år, har brystene vanligvis nådd sin "voksenstørrelse".


  • Hvordan brystene er formet
  • Hvert bryst består av svært små kjertler og fettvev. Fettvevet i brystet virker som en slags pute for melkegangene. Det er også avgjørende for størrelsen på brystet ditt. Amming er ikke avhengig av størrelsen på brystet og alle bryst er like følsomme. Den mest følsomme delen av brystene er brystvorta. Når den blir befølt eller jenta fryser, vil den stå ut: Det er de små omliggende musklene som forårsaker dette. Området rundt brystvorten (areola) varierer i fargen, fra rosa til svært mørke brun. Det blir mørkere under puberteten, samt større. De små kulene er kjertler. Brystets eneste naturlige støtte ligger i støtte vevet. Dette er tynne bånd med elastiske vev som strekker seg fra brystveggene gjennom selve brystvevet. Disse strekker seg når du blir eldre, og får brystet til å bli slappere.


  • Om å bruke BH
  • Mange jenter liker å bruke bh, men det er ingen medisinske grunner til at du må. Men vekten av tunge bryst kan strekke vevet og få brystene til å henge, og med bh ungår du nettopp dette, i alle fall mens du er ung. Når vevet først har strukket seg, vil de aldri innta sin opprinnelige form. For å finne ut hvilken bh- størrelse du skal ha, måler du brystvidden din, under brystene. Få gjerne en venninne til å hjelpe deg. Ikke mål for stramt eller hold pusten, da kan du risikere å kjøpe en bh som er for liten. Dette målet (70-80-85cm etc.) sier hvilken størrelse du skal ha. Du vil se at bh'ene har ulike "cup'er" etter størrelsen på selve brystet. Mål så igjen, men denne gangen inkluderer du brystene.


  • Hvis forskjellen på de to målene er liten, holder det med en A-cup.
  • Hvis forskjellen er ca. 2,5 cm trenger du en B-cup.
  • Hvis forskjellen er ca. 5 cm trenger du en C-cup.
  • Hvis forskjellen er ca. 7,5 cm trenger du en D-cup.
  • Hvis forskjellen er ca 11,5 cm trenger du en E-cup.


  • En spesialbutikk vil alltid hjelpe deg med å finne riktig bh.


  • Jentenes ytre kjønnsorganer (vulva):
  • De ytre kjønnsorganene som er synlige utenpå kroppen, kalles genitalia. Du bør undersøke disse selv, når du er alene. Jenter kan bruke speil for å få med seg alle detaljer. Alle er forskjellige i størrelse, form og farge, akkurat som ansikter er forskjellige.


  • Venusberget
  • Området mellom bena på oversiden av kjønnsorganene, kalles venusberget. Det består av fettvev og dekker og hjelper til å beskytte skambeinet under.


  • De store kjønnsleppene (Labia Majora)
  • De store kjønnsleppene folder seg omkring de små kjønnsleppene. De beskytter de øvrige, ytre kjønnsorganene. I puberteten blir de store kjønnsleppene tykkere og rundere, og det vokser hår på dem.


  • Små kjønnslepper (Labia Minora)
  • Når du drar de store kjønnsleppene fra hverandre, oppdager du to tynnere og mer delikate hudfolder. Dette er de små kjønnsleppene som er svært følsomme å berøre. Noen ganger stikker de små kjønnsleppene ut mellom de store. Når du er seksuelt opphisset, vil de små kjønnsleppene svulme litt opp, forandre farge og størrelse.


  • Klitoris
  • Mellom disse indre foldene ligger en liten, følsom trapp, omtrent på størrelse med en ert, selve nervesenteret når det gjelder jentas seksuelle følelser. Den er dekket av en hudfoll og knapt synlig. Den kan fylles med blod, bli rødlig og større , når jenta blir seksuelt opphisset., og gi henne en følelse av vellyst.


  • Skjedeåpningen
  • Inngangen til skjeden er formet som en slags "kanal" eller "trakt" og fører til de indre kjønnsorganer: Menstruasjonsblodet føres ut gjennom skjeden. Selv om den er liten, er den elastisk slik at det er mulig å for penis å trenge seg igjennom eller for barnets hode å få plass når kvinnen føder.


  • Endetarsmåpningen
  • Her kommer avføringen ut når du er på toalettet.


  • Urinrørsåpningen.
  • Gjennom dette hullet renner urinen ut når du tisser.


  • Jomfruhinnen (Hymen)
  • Inngangen til skjeden er delvis dekket av en tynn hinne som kalles jomfruhinnen. Når du vokser vil den gradvis sprekke; dette skjer ofte under fysisk utfoldelse, for eksempel i en gymtime eller hvis du setter inn en tampong når du har mensen. Noen ganger sprekker jomfruhinnen når jenta har sitt første samleie. Så selv om hinnen er borte betyr det ikke nødvendigvis at hun har hatt sex.




  • Kvinnens indre kjønnsorganer
  • Jentas indre kjønnsorganer har til oppgave å produsere barn, sørge for at hun har fått mensen og huse et forster gjennom svangerskap. De indre kjønnsorganene vokser raskt i løpet av puberteten, akkurat som resten av kroppen. De beskyttes av beina i bekkenet.


  • Livmoren
  • Livmoren (utenus) er formet som en pære som ligger opp/ned. Dette er stedet hvor fosteret vokser under svangerskapet. Hver eneste måned fra puberteten og til menopausen (overgangsalderen) som er det tidspunktet hvor kvinnen stopper å menstruere, vil livmorens slimhinne bli tykkere, klar til å ta imot et befruktet egg og verne om det, gi det næring via livmorkaken, inntil fosteret er klar til å bli født. Hvis egget ikke befruktes, vil slimhinnen skilles ut og passere gjennom skjeden sammen med blodet. Dette kalles mensen (menstruasjonen).


  • Egglederne
  • Disse tom tynne som ender opp i hver sin trakt, fører egget fra eggstokken til livmoren. Det er når egget befinner seg i et av disse rørene, at jenta kan bli gravid, ved at guttens sædceller befrukter egget under (eller etter) samleiet. Det befruktede egget vandrer ned til livmoren og fester seg til livmorhinnen, som gir næring til fosteret.


  • Eggstokkene
  • Eggstokkene produserer kvinnelige kjønnshormoner, og omtrent hver fjerde uke løsner et egg, enten fra venstre eller høyre eggstokk. Dette pleier å alternere og kalles eggløsning (ovulasjon) og foregår fram til menopausen (rundt 50 år), da også stopper mensen. Eggstoffene er festet til egglederne med tynne fibre. Jenter har egg nok til et helt langt liv (omtrent 400 000) allerede fra fødselen av.


  • Menstruasjon:
  • En av de store begivenhetene i puberteten er når jenta får sin første menstruasjon. Nå kan hun få barn (selv om det er mulig å bli gravid før sin første mens, men etter sin første eggløsning.) Noen jenter synes det er spennende og er stolt over at de har fått mensen, mens andre føler seg flaue og lurer på om dette vil hindre dem i bedrive sport. Men mensen er ingen hindring, særlig ikke hvis du bruker tampong.


  • Hva er mensen?
  • Hvis egget ikke blir befruktet, vil det bli støtt ut av jentas livmor sammen med slimhinnen som løser seg opp, samt blod. Jenta har MENSEN. Dette renner igjennom skjeden. Selv om jenta synes hun blør mye, dreier det seg vanligvis bare om noen få skjeer. Hun kan enten bruke bind eller tampong til å fange opp blodet, og mensen varer fra to til åtte dager. Gutter har ikke mensen.


  • Når begynner mensen?
  • Selv om ingen kan si helt nøyaktig når ei jente får mensen, starter den vanligvis mellom ni og nitten år, et sted midt i puberteten.


  • Hva er tegnene?
  • I enkelte kulturer blir fremdeles den første mensen feiret som en stor begivenhet, slik var det også i vår del av verden. Men selv i det tyvene århundre er den første mensen litt av en milepæl. Det første tegnet på at noe er i ferd med å skje er utflod: Et hvitt, slimaktig stoff som skilles ut. (kan bli gult når det kommer i kontakt med luft og urin) Men det kan ta lang tid fra den første
  • utfloden til mensen. Noen jenter føler seg litt tunge og har smerter nederst i magen. Den første mensen er gjerne litt brunlig i fargen.


  • Menstruasjonssyklus
  • Det er viktig å skrive ned når du fikk mensen - og hvor lang tid den barte. Dette kan fortelle deg om menstruasjonssyklusen din: Hvor mange dager det er mellom menstruasjoners første dag. I gjennomsnitt er det 28 dager mellom dem, men dette varierer fra 20 til 35 dager. Skriver du dette ned, vet du også når du kan vente den neste. Dette skjer i kroppen: Hver 28. Dag (eller deromkring ,se over) sender hypofysen en beskjed til eggstokkene og "forteller" at ett egg må modnes. Egget løsner seg mot livmoren via egglederen på høyre eller venstre side, slik du tidligere har lest om. Dette kalles eggløsning, og det er nå vanligvis en kvinne blir gravid, midtveis mellom to blødninger. Hvis et par har ubeskyttet sex på denne tiden, kan egget befruktes av en sædcelle og festne seg til slimhinnen i livmoren. Men hvis egget ikke blir befruktet, vil slimhinnen som har blitt tykkere fordi den har forberedt seg på å ta imot et befruktet egg, revne og mensen starter.


  • Slik takler du ubehaget
  • Noen jenter har et visst ubehag i forbindelse med mensen, det kan dreie seg om tretthet, smerter, oppblåsthet og svimmelhet. For noen kan det hjelpe med et varmt bad, en smertestillende tablett eller en varmeflaske holdt mot magen. Andre oppdager at regelmessig trening eller mosjon hjelper mot smerter.


  • Problemer med mensen
  • Menn er heldige; deres hormonnivå holder seg på et noenlunde stabilt nivå, men for kvinner er det ikke så enkelt. Hormonene som føres rundt med jentas blod, kan påvirke andre deler av kroppen, og få henne til å føle seg uvel eller irritabel, før hun får mensen.


  • Bind
  • Bind fåes kjøpt i ulike størrelser og tykkelser og er en trygg beskyttelse. Det finnes bind for lette og tyngre blødninger, bind som egner seg om natten, og et tynnere truseinnlegg som kan brukes helt på slutten. Mange bind fester seg til trusen ved at du fjerner et beskyttelsespapir under hvoretter bindet "limer seg" fast.


  • Fordeler ved bruk av bind
  • Blodet som renner ut av skjeden absorberes lett av bind.
  • De holder seg på plass i trusen og kan skiftes raskt.
  • Tynne bind synes ikke gjennom klærne, det er mange typer å velge mellom.


  • Ulemper ved bruk av bind.
  • Mange jenter føler ubehag når de bruker tykkere bindtyper, og tør heller ikke bruke trange bukser med tights.
  • Kan ikke brukes hvis du skal svømme.
  • Bind kan gnisse lårene og gjøre eg sår.
  • Noen føler seg utrygge og er redde for lekkasje.


  • Bind skal skiftes hver fjerde time, uansett hvor mye eller hvor lite du blør. Selv om menstruasjonsblodet er rent, vil det begynne å lukte litt når det er ute av kroppen. Dette er fordi det utsettes for bakterier fra luften. Daglig vask eller dusj er derfor viktig. Ikke bruk vanlig såpe nedtil, dette kan gjøre skjeden sår. Rent vann er alt du trenger. Jenter skal vaske seg fra skjeden mot endetarmsåpningen for å unngå at bakterier fra avføringen kommer inn i skjeden.


  • Slik blir du kvitt bindene
  • Bind skal ikke kastes i toalettet, det kan bli tett. Pakk bindet inn i en liten plastpose, avispapir eller toalettpapir og legg det i søppelbøtta. På offentlige toaletter er det egne bøtter for bind. Har du får på peisen eller i en ovn, kan de brennes.


  • Tamponger
  • Mange jenter foretrekker tamponger, og her finnes to typer, de vanlige og "applicator-tamponger":
  • Vanlige tamponger- Disse tampongene består av presset, absorberende materiale. De føres inn i skjeden med fingeren din.
  • Applicator- Denne er ikke så komprimert som den vanlige tampongen fordi den har en "applicator"; to papprør som du bruker når du setter den inn. Mange mener at denne er den letteste tampongen til å begynne med




  • Fordeler ved bruk av tamponger
  • Når tampongen er på plass kan du ikke merke den.
  • De er ideelle å bruke når du har trange klær på deg.
  • Du kan bade, svømme, eller dusje med tampong.
  • De tar ikke stor plass i lommen eller skolebagen din.
  • De er lette og kvikke.


  • Ulemper ved bruk av tamponger.
  • Noen jenter glemmer at de har satt inn en tampong, og lar den bli værende i lenger enn de anbefalte seks timene. Da vil den lukte, og man kan dessuten få infeksjon.
  • Hvis du ikke får ut tampongen igjen, ikke nøl med å oppsøke lege.