Oppgave 3: Tolk novellen "Eg står her og skal slå opp med ei jente" av Rune Belsvik.
Rune Belsviks novelle "Eg står her og skal slå opp med ei jente" framstiller en gutts følelser da hans første kjærlighet tar slutt og han må fortelle det til kjæresten sin. En gutt forteller at han holder på med å slå opp med kjæresten sin. Hans følelser overfor henne er blitt svakere etter hvert og nå hater han henne direkte. Endelig skal han avslutte forholdet, og dette planlegger han mens hun er på vei mot ham. Han beskriver hvordan jenta har fjernet seg fra ham mer og mer. Nå som han kjenner alle hennes trekker og egenheter, er han blitt lei av disse og syns de er ekle. Gutten innrømmer at han ikke har tenkt å fortelle kjæresten sin sannheten om hvorfor det er slutt mellom dem. Han skal prøve ikke å såre jenta altfor mye. Derfor skal han beholde synspunktene sine for seg selv. Bare leseren får vite hvor frastøtende han syns alt om henne er: måten hun går på, klærne hennes, enda lukten hennes som han kjenner så godt. Mens gutten står og venter og greier ut om hvor mye han avskyer jenta, kommer han til å huske hvordan alt var i starten. Han var veldig ung den gangen, akkurat konfirmert, og derfor også enda uvitende og uerfaren. Jenta var forelsket i kameraten hans, men etter hvert greidde han å overbevise henne om at han selv passet best for henne. Til denne tiden beundret gutten henne, foretrakk henne framfor alle andre jentene. Han likte måten hun røykte på og hvordan hun så ut når hun gjorde det. Han var begeistret av stemmen hennes. Og han elsket hennes myke trekker. Så forelsket var gutten i henne at han trodde det fantes ikke noe bedre. Så kommer han tilbake til hvorfor han skal slå opp med henne etter den fine tiden de har hatt sammen. Han syns hun er brukt opp, alle hemmelighetene hennes er avslørt. Gutten føler at jenta ikke er av noe interesse nå lenger, da han ikke engang behøver å se fin ut for henne. For ham er hun en hindring i livet, og han innbiller seg at han går glipp av mye moro, særlig når det gjelder andre jenter, siden han er sammen med henne. SÅ tøff som han tror han selv er, kan han ikke tåle å ha henne stående i veien for seg. Men da jenta kommer nærmere begynner gutten å nøle, og å føle seg skyldig. Han syns hun plutselig virker så liten og hjelpeløs. Han kommer på at hun egentlig er blitt veldig flink til å kysse siden hun har vært kjæresten hans. Derfor syns han det er flaut at hun kanskje skal få seg en annen snart. Først blir han litt trist, og det kommer ham tvil om han virkelig skal slå opp med jenta si. Så blir han skikkelig redd og f>øer seg til slutt alvorlig syk jo nærmere hun kommer. Han har nesten ombestemt seg da han bemerker at hun ser forandret ut. Her har historien kommet til et vendepunkt. Før gutten i det hele tatt kan åpne munnen, sier jenta at det er slutt. Hun gir ham ingen sjanse til å forsvare forholdet eller si sin egen mening og føyer til at de begge har hele tiden visst at det ikke kan gå noe lenger. Gutten er veldig skuffet over å bli hentet tilbake til realiteten så plutselig. Han må venne seg til tanken at det ikke er jenta som er forsvarsløs, men han selv. Han må innrømme at hun var sterkere enn ham og greidde å si rett ut alt det han hadde planlagt men så ikke tørt å si. Det sjokkerer ham at jenta han trodde han kjente så godt er et menneske for seg selv og ikke i det minste avhengig av ham. Så føler han bare kulde rundt seg og glemmer alt annet, kan ikke tenke noe mer. Rune Belsvik forteller med denne novellen ikke noen enkelt tilfelle. Selv om det sies at den første kjærligheten er den sterkeste og skal vare hele livet, er sannheten i vår tid ofte veldig fjern fra det. I ungdommen har man ofte sterk tro på evig kjærlighet, og første kjæresten er den man håper å dele hele sitt liv med. De færreste gjør virkelig det, men allikevel er det hardt for nesten alle når denne drømmen blir ødelagt. Man kan bli lei av partneren sin svært raskt, særlig hvis man tilbringer hele fritiden, kanskje til og med hele arbeids- eller skoletiden også, sammen med ham eller henne. Som beskrevet i teksten lærer man å kjenne kjæresten veldig godt, eventuelt for godt, og alt det man liker i starten kan synes som negative sider etter en viss tid. Til slutt føler man seg kanskje innsperret eller kjeder seg rett og slett i forholdet. Tross all aversjon man kan utvikle mot ham eller henne man elsket så høyt i begynnelsen, er det ikke alltid lett å innrømme det for partneren. Etter å ha kunnet stole på ham eller henne i alle situasjoner, muligvis over lang tid, prøver man å unngå å såre hans eller hennes følelser så lenge som mulig. Men det er ikke problemets løsning heller, fordi man blir bare mer og mer lei av hverandre. Til slutt utvikler man regelrett hat, og det kan oppstå fiendskap mellom partnere, bare fordi ingen tørte å avslutte forholdet tidligere. Jeg tror, Belsviks budskap er at en ikke skal ta altfor mye hensyn til følelser, hverken til egne eller andres. Alt blir bare vanskeligere av å nøle, og en blir såret hardere etter lengre tid. Det er best å ikke la det komme så langt at du hater partneren din og du er regelrett tvunget til å avslutte forholdet. Gjør det kort og smerteløst, er devisen. Dessuten advarer novellen for å sette for mye pris på første kjærligheten, men dette budskapet når nok ikke fram til noen som akkurat er riktig forelsket for første gang.
Forside
