Cecilie S. Erichsen 3 IBa, Norsk B1DU VAR VINDEN "Du var vinden" av Olav H. Hauge fra diktsamlingen "Dropar i austavind", 1966, er et stemningsfullt og følelsesladet dikt. Det omtaler den altoppslukende kjærligheten som kan endre framtidsplaner og mål for livet i det den erfares. Diktet er skrevet i personlig form, som kan sees i dikterens bruk av "eg" og "du". Dette skaper en nærhet og et personlig engasjement hos leseren, som er nødvendig da diktet omhandler et tema som mange kan gjenkjenne seg i. Diktet er fullt av symboler og bilder som er så illustrerende, at diktet kan bli forstått allerede ved første gjennomlesing. Båten blir personifisert ved at dikteren har brukt uttrykket "Eg er ein båt". Båten er en metafor av et ensomt menneske i den store verden. En båt er liten sammenlignet med det store hav, som et menneske er lite sammenlignet med samfunnet. Båten blir kastet hit og dit av bølger som velter over den, som mennesket blir beordret hit og dit av det samfunnet den er deltager av. Det finnes likevel en positiv tone til denne personifiseringen ved at båten er et fremkomstmiddel, et objekt som kan føre deg gjennom livet. Her er det viktig å kommentere vindens rolle. Vinden som er et symbol på den altoppslukende kjærligheten, på kvinnen som dikteren er villig til å ofre alt for. Olav G. Hauge får på denne måten fortalt hvor viktig kjærligheten er. I strofen "Du var vinden", henviser dikteren til personen han føler så sterkt for. Kvinnen som blir omtalt, er den kraft han trenger for å komme seg gjennom livet. Før kvinnen kom inn i hans liv, eksisterte dikteren mer enn han levde. Vinden er båtens drivkraft, og uten den er det ikke mulig å komme til havn. I de neste strofene blir livet omtalt. Dikteren hadde ingen bestemte planer for livet, som kan ses fra strofen "Vad det den leidi er skulde?". Her blir livets forunderlige krumspring dratt inn. Hauge har latt livet gå sin gang, og er ikke interessert i å forandre sin tilværelse da han er særdeles fornøyd med ting som de er nå. Den avsluttende strofen "når ein har slik vind" er en forklaring og hyllest til sin utkårede, som han trives med. Han ser ingen grunn til å forandre, eller fundere på hvordan livet kanskje hadde gått, om han gjort andre valg tidligere i livet. Dette kan også tolkes ut fra strofen "Kven spør etter leidi" sammen med den siste strofen, hvor det blir klart at Hauge ikke vil fundere eller endre det livet han nå har. Olav H. Hauges bilderike språk gir en flott beskrivelse av kjærlighet og ønske om å finne den rette. Dikteren har latt oss forstå at livet ikke nødvendig vis hadde vært bedre om du hadde gjort andre valg, når det du trenger mest er en å støtte deg til, som gjengjelder din kjærlighet. Dette diktet er like aktuelt i dag som da det ble skrevet, viss ikke enda mer treffende. I nåtiden blir kavet etter penger, objekter som kan eies og karrieren, ofte satt høyere på ønskelisten enn kjærligheten. Særlig gjelder dette unge, fremadstormende ungdom, som blir foret med informasjon om hvor viktig det er å være "hipp og kul" gjennom alle sanser og kanaler. Kjærligheten blir nedprioritert, da dette ikke gir deg noe av materialistisk verdi. Livet vårt har blitt del av det globale samfunnet hvor opplevelser og "happenings" er et "must". Kjærligheten er allikevel vel så viktig nå som da, ettersom alle har behov for å bli elsket og respektert for det de er. Alle trenger en å kunne slappe helt av sammen med og vise sin ikke fullt så "hipp og kul" side til. Jeg mener Olav H. Hauge har gjort den store bragden, i det han aksepterte at livet er slik som det er, og kjærligheten er viktigere en noe annet.
Forside
