Jeanne d’Arc. Jeanne d’Arc, kalt piken fra Orlèans, var en fransk bondejente fra byen Champagne. Hun levde et kort liv i årene mellom 1412 og 1431, men utrettet likevel gjerninger som gav hun status som nasjonal heltinne og Frankrikes beskyttende helgen. Grunnen til dette var hennes innsats i hundreårskrigen mellom hennes hjemland og England. Krigen gikk mot slutten, og det så ut til at England skulle klare å overta Frankrike idet Jeanne d’Arc ble utnevnt som hærfører for de franske troppene og sensasjonelt snudde utfallet av krigen til fransk favør.
Det hele begynte da d’Arc var tretten år. Hun hørte stemmer fra himmelen, og etter hvert som tiden gikk ble disse også supplert med visjoner, og Jeanne ble sikker på at tegnene kom fra to tidligere martyrer, St. Margaret og St. Cathrine av Alexandria. I 1429, da engelskmennene skulle til å ta over Orlèans, gikk Jeanne d’Arc til den franske kongen som var i en militær knipe, og fortalte om de åndelige opplevelsene hun hadde hatt. Kongen ble overbevist, og gav den unge jenta sjansen. Med Jeanne d’Arc i spissen gikk de franske styrkene fra seier til seier og snudde krigen.
I 1430 ble hun tatt til fange av engelskmennene og stilt foran en inkvisisjonsdomstol, tiltalt for kjetteri og hekseri. Etter 14 måneders avhør ble hun til slutt dømt og brent på bålet i 1431.
24 år etter hennes død ble saken hennes tatt opp på nytt med frifinnelse som resultat, og så sent som i 1920 ble hun gjort til helgen av den katolske kirken.
Denne jenta var helt spesiell. Egentlig hadde hun ingen av forutsetningene til å bli tildelt en oppgave som hærfører: For det første var hun jente i en tid da det kvinnelige kjønn hovedsakelig hadde som oppgave å stelle barna og hjemmet, det var mennene som skulle krige og forsvare ære og fedreland. Jeanne d’Arc var også bondejente uten velkjente og gode aner, hun og familien hadde egentlig en lav status i samfunnet. For det tredje var hun svært ung til å få en så viktig posisjon i den franske hæren, kun sytten år gammel er nesten unikt. Mens de andre jentene på hennes alder enten hadde giftet seg eller bodde hjemme hos foreldrene, red Jeanne rundt på de franske slagmarker kledt i herreklær, store rustninger og farlige våpen og jagde engelskmennene på flukt. Det er rimelig å tro at hun var en virkelig enstøing, hun gikk retninger ingen som henne hadde gjort før på grunnlag av det hun oppfattet som Guds befalinger. Det er helt klart at Jeannes innsats for Frankrike vakte stor oppsikt over hele landet, hun viste at dersom man bare har stor nok tro på det man gjør så er det meste mulig, uansett hvilke forutsetninger man har. Rettssaken og henrettelsen i England bidro sterkt til å styrke den franske nasjonalfølelsen, som igjen var en viktig faktor for at engelskmennene ble jagd på flukt, og i fransk historie har Jeanne d’Arc nå blitt et symbol på fedrelandskjærlighet.
Ennå nå i det tjuende århundre har vi mennesker som utfordrer grenser og går i nye retninger, det være seg blant annet i vitenskapelig forskning, religion, underholdning, byggverk og ikke minst livsstil. Stadig prøver man å oppdage noe nytt, gjøre noe ingen har gjort før. Noen krysser Sydpolen helt alene, andre oppdager ved nye forskningsmetoder og moderne teknologi nye kjemiske stoffer. Og hvem husker ikke oppstyret da punkerne gjorde sin inntreden i samfunnet i midten av åttiårene? Dette var mennesker som ikke var tilfreds med livsstilen de hadde, og ville gå nye veier og bryte normene med tanke på klær og atferd for å klare å realisere seg selv. De menneskene som lykkes i sine utfordringer får selv stor tilfredsstillelse, og i de fleste tilfeller blir også flere personer innblandet. For eksempel fører nye religiøse teorier og retninger ofte til større eller mindre sekter eller trossamfunn.
All denne utprøvingen på ulike felter og at der fins personer som tør åpne nye dører er etter min oppfatning veldig viktig; det gir menneskeheten en stadig større innsikt i naturen og verdenen som omfamner oss. Ikke alle nyvinninger og utprøvelser er til det beste for naturen og menneskene, det viste atombomben ettertrykkelig i andre verdenskrig. Men slik kommer det alltid til å være: Noe kommer og noe går, det er bare opp til menneskene selv å gjøre det beste ut av det.
På denne stilen fikk jeg 5+ i 2. klasse på gymnaset. Oppgaven var å fortelle om Jeanne d’Arc’s liv, vurdere hennes innsats, og drøfte hvilken grad det i det moderne samfunn er viktig at mennesker går nye veier og tør utfordre grenser. Jeg håper at stilen kommer noen til nytte, og til dere som bruker den: Gi gjerne tilbakemelding til meg! E-mail: omyklebu@sn.no
Forside
