Jeg sitter i senga og leser et ungdomsblad. På annenhver side ser jeg reklamer og syltynne modeller.
For det første trodde jeg det var forbudt med reklame rettet mot barn? Ja, ja, dette er et ungdomsblad og ikke et barneblad. Men ellers i samfunnet blir vi sett på som barn. Så jeg syns virkelig ikke at reklame passer inn her.
For det andre er det så absolutt ikke naturlig å være så utrolig slank. Dette kan ødelegge livet til kjempemange ungdommer, som ikke blir fornøyde med seg selv før de ser ut som Ricky Martin, Jennifer Lopez eller Brad Pitt…
Alle vet det. Alle klager på det – men allikevel viser de bildene av de ”perfekte” kjendisene, til ungdommen. For å ødelegge livene våre? Er det dèt de vil? At vi skal sulte for ikke å bli for tykke? For ikke å bli utstøtt av de ”kule” på skolen eller i vennegjengen?
Røyking og alkohol er et annet tema som opptar meg. Nei – jeg røyker ikke, og jeg drikker ikke. Men det opptar meg allikevel. Jeg syns det også rundt dette temaet er uklarhet. Politikere, lærere, foreldre og andre ”ansvarlige” klager hele tiden over at ungdommen er uoppdragne og at vi bare gjør som vi vil. Det med uoppdragelse er det jo bare dumt av dem å nevne, for hvem er det som skal oppdra oss? Jo det er dem! Det er de som skal lære oss folkeskikk og fortelle oss hva vi skal og ikke skal gjøre. Og det er ikke noe problem for en fjortenåring å kjøpe alkohol i en dagligvareforretning. Hvem sin skyld er det? Er det vår skyld at de som er ansvarlige ikke tar ansvar og ber om legitimasjon og nekter mindreårige kjøp av slikt?
Verden er rar. Det er tydeligvis mye enklere å si noe enn det er å gjennomføre det. Å love noe enn de er å holde det. Så hvorfor kan vi ikke bli enige om en ting: Vi lover det vi kan holde, og planlegger ikke mer enn vi kan få utført. Du kan ikke regne med at ting skal skje slik du vil uten at du selv skal løfte en finger!
Forside
