Forside
UngBlog
Aktuelt
Sport
Kultur
- Film
- Musikk
- TV
Data og spill
Utdanning
Mote og trender
Skolestiler
Infobasen
Spørrebanken
Kontakt oss

Du er nå her:  index > skolestiler>
Sysnspukter på dødsstraff

Sjanger: Resonnerende
Forfatter: Leif Rune Evje
Lagt ut: 18.09.04
Skriv ut:
Forside:
I Herbjørn Sørebøs spalte «Synspunkt» i avisen Dag og Tid, 24/08-96, tar han opp et veldig omdiskutert og aktuelt tema; mer aktuelt i disse dager, enn når han skrev dette. -Nemlig dødsstraff. Bare ordet for de fleste av oss nordmenn til å stoppe opp litt. Spørsmålet er hvor lenge vi fortsatt ‘stopper opp’ litt, flere og flere har begynt å kreve mer effektive avstraffingsmetoder, og hvis de er mer effektive, er de gjerne mer bestialske og mindre humane.

Det er nettopp dette Herbjørn Sørebø fokuserer på, vår påvirkning av USA, og hvor kald og umenneskelige menneskene har blitt til verdien av et annet menneskes liv. Man ser at dette har stor betydning for politiske valgkamper, da opinionen er sterkt for et effektivt rettferdighetssystem. Det er viktig for alle politiske systemer å ikke se bort fra folkets krav, slik at de mister sin rettsfølelse. Det som gjenstår å se, er om det virkelig virker, om kriminaliteten virkelig går ned, og den preventive effekten er som den er ønsket?! Han peker også på de ufullkomne metodene som blir brukt. Eksempler som at den som venter på å få sin straff utmålt i død i form av elektrisk støt, ikke virker. Guds nåde, kanskje? Men ‘bødlene’ kobler i vei, og etterhvert virker det. Menneskelig? -Neivel! Hovedsynet her blir det skremmende folkekravet, om et samfunn med skjevheter, og hvorfor det er slik.

Hollywood har i de siste tider fokusert på dette temaet, og i filmen «Dead Man Walking», av Tim Robbins, kan vi se, uten noen effekter, hvor kaldt og umenneskelig en avretting er. Vi for se hva det gjør med et individ. Individet får et ansikt, og dette er det amerikanerne er så redde for å gjør. Sette et ansikt på et tall, og vise at det er mennesker som blir hensynsløst drept, myrdet. En scene som er ganske representativ for hvor kaldt det blir i «death -row», er når fangen blir spent fast til stolen og giftsprøyten skal injiseres. Før den blir satt, kommer en hvitkledd med en klut med antiseptisk veske, for å rense rundt der sprøyten skal inn…

Amnesty Internasjonal er vel den organisasjonen som har engasjert seg i dette spørsmålet sterkest. Ferske tall viser at 100 land har gått med på avskaffelse av dødsstraff, mens 94 land fortsatt har lov om og bruk av dødsstraff. Av de 100 land gjelder dessuten avskaffelsen i 16 av landene kun for vanlige forbrytelser, og i 30 av landene er avskaffelsen ‘de facto’. Altså, de har ikke praktisert dødsstraff i de siste 10 år, eller de har gitt lovnad om avskaffelse. Trenden går altså mot avskaffelse. Men retorikken omkring den, er stadig større. Hos forsvarerne av dødsstraff er det særlig tre hovedargumenter som går igjen. -Dødstraffens preventive virkning, om forbindelse av gjentakelse, og spørsmålet om rettferdig aversjon når voldshandlingene er svært grove. Dette er spørsmål det automatisk blir skapt debatt om, og ofte er de svært følelsesladde. Felles for de tre argumentene er at det finnes alternativ. Et alternativ foran døden.

I USA, er det en veldig sterk debatt rundt temaet, og henrettelsene har utspilt seg til rene show. Utenfor åstedet kjemper forsvarere og motstandere om plassen med slagord som «brenn», «øye for øye», eller «stans statsdrapene». Radioshow blir innledet med lyden av stekt flesk, og ordene «this could be your flesh burning». Kanskje vi er for fjernt fra situasjonen i det forholdsvis trygge Norge? Og kanskje vi skal prise oss lykkelige for hver dag det kan være slik? Henrettelsen er blitt showbusiness, TV selskapene krever å få kringkaste prosessen. Som en kjent amerikaner sa det; «…Enten får man drepe i full offentlighet, eller også innrømme at man ikke føler seg autorisert til å drepe…». Men det er vel helst nyheten ved hendelsen amerikansk media er opptatt av.

Norge blir liksom stående på sidelinjen når dette spørsmålet blir tatt opp. Vi er alle enig i at dødsstraff ikke er noe vi vil vite av. Vi kan gå på kino med god samvittighet, og spise popcorn med cola, og riste på hodet. Vi vil ha det slik her. Men det er en annen debatt om rettferdigheten er rettferdig, men da den dagen kommer da vi blir nødt til å drepe folk for deres gjerninger, er ikke fjellene vi liker så godt å se på trygge å være på. Det må ikke skje, og det kan ikke skje. Ute er det fortsatt stille, og behagelig trygt.
annonser: