Sola er det største objektet i vårt solsystem, den består hovedsakelig av hydrogen (92,1%) og helium (7,8%) og inneholder ca 98% av hele solsystemets masse. Hvis den hadde vært hul kunne 1,3 mill. «jorder» fått plass inni. Solas ytterste synlige lag kalles fotosfæren og har en temperatur av 6.000 °C. Solenergi blir laget i helt i sentrum av Sola, og det tar 1 mill. år før energien når overflaten. Det er i sentrum temperaturen (15.000.000 °C) og trykket (340 trillioner høyere enn ved jordas havoverflate) blir så intenst at atomsprengninger tar plass. Antakeligvis har sola vært aktiv i over 4,6 trill. år og den har nok drivstoff til å være aktiv i ca 5 trill. år til. På slutten av livet sitt, vil Sola svelle opp og bli så stor så den vil svelge jorda. Etter 1 trill. år som en rød gigant vil den plutselig kollapse og bli til en hvit dverg; det ferdige produktet av en stjerne som vår. Det kan ta enda 1 fantasillion (etter trillion) år for Sola å kjøle seg ned helt. Merkur Merkur er den planeten som ligger nærmest Sola. Dens diameter er 40% mindre enn jordas og 40% større enn Månens. Før Mariner 10 visste man lite om Merkur siden den aldri flytter seg mer enn 28° fra Sola sett fra jorda. Det er da vanskelig å kikke på Merkur gjennom teleskop. Merkurs magnetiske felt er bare 99% svakere enn jordas. Merkur har lenge vært kjent for å ha høy tetthet. Dens tetthet er 5,44 g/cm3 som er sammenlignbar med jordas 5,52 g/cm3. Merkurs overflate kan minne om Månens, den er full av kratre og lavastrømmer. Kratrene strekker seg fra 100 m til 1.300 km opp i lufta. Merkur har en diameter på 4.879,4 km og en gjennomsnittlig temperatur på 179 °C (max 427 °C, min. -173 °C !!). Atmosfæren består av helium (42%), podium (42%), oksygen (15%) og en liten verdi av andre stoffer. Venus Venus er belagt av masse skyer. Den kan minne litt om jorda fordi de er ganske like i størrelse, masse og volum. Men, Venus har ingen hav og atmosfæren er i hovedsak laget av karbondioksid. Og ved overflaten er trykket 90 ganger større enn ved havoverflaten på jorda. Når den dessuten har en gj.snittlig temperatur på ca 482 °C begynner likhetene å bli borte. Et døgn på Venus tilsvarer 243 jorddøgn og er lenger enn året som er 225 jorddøgn. Venus roterer fra øst til vest, så hvis du befant deg på planeten ville Sola stå opp i vest og gå ned i øst. Mars Mars er den fjerde planeten fra Sola og den blir kalt Den Røde Planeten. Før menneskene begynte å utforske rommet, ble Mars trodd å være den beste kandidaten til å ha noe slag av liv. Én grunn til å tro på liv på Mars var at fargen på overflaten forandret seg gjennom året. Dette fenomenet ledet til spekulasjoner om at en type vegetasjon blomstret i de varmere måneder og visnet litt igjen i løpet av kaldere perioder. Men i følge ledende biologer er Mars selvsteriliserende. De tror at en kombinasjon av mye ultrafiolette stråler fra Sola, den oksiderende naturen og mye mer forhindrer formering av levende organismer. Atmosfæren består hovedsakelig av karbondioksid (95,32%), men den inneholder også 5 andre gasser bl.a. nitrogen. Mars har en diameter på 6.794,4 km og har en gj.snittlig temperatur på -63 °C. Jupiter Jupiter er den femte planeten fra Sola og er den største i Solsystemet. Mer enn 1.000 «jorder» kunne fått plass inni. Den er 142.800 km over ekvator og har 16 satellitter (måner). Atmosfæren er hovedsakelig laget av hydrogen og helium. Et slags nordlys er blitt observert i polområdene på Jupiter. Antakeligvis kommer det av materialer fra en av månene, Io, som faller langs et magnetisk felt som en spiral inn i Jupiters atmosfære. Jupiter har en diameter på 142.984 km og temperatur i skyene på -121 °C. Saturn Saturn er den sjette planeten fra Sola og er nest størst i Solsystemet med en diameter på 119.300 km. Døgnet er 10 timer og 39 minutter lang, og det tar 29,5 jordår å runde Sola. Atmosfæren inneholder desidert mest hydrogen (97%) med små verdier av helium og metan. Saturn er den eneste planeten i Solsystemet med lavere tetthet enn vann (ca 30% lavere). Så hvis et stort nok vann fantes, ville Saturn flyte i det. Saturns ringsystem gjør planeten til et av de vakreste objektene i Solsystemet. Hvordan ringene har blitt til er litt uklart. Man tror at ringer kan ha blitt formet av større måner som har blitt knust av kometer, meteoritter o.l. Hva ringene består av er ikke oppklart, men ringene viser en mellomstor verdi av vann. De kan bestå av isfjell og/eller snøballer med en størrelse på 5 cm til noen få meter. Saturn består kun av gasser og har en diameter på 120.536 km. Atmosfæren er laget av hydrogen (97%) og helium (3%) og gj.snittlig temperatur i skyene er -125 °C. Uranus Uranus er den sjuende planeten fra Sola og er den tredje største i Solsystemet. Den har en diameter på 51.800 km og runder Sola hvert 84,01 jordår. Lengden på døgnet er 17 timer og 14 minutter og den har minst 15 måner. Atmosfæren på Uranus er laget av hydrogen (83%), helium (15%), metan (2%) og små verdier av hydrokarboner. Metan i det øverste av atmosfæren absorberer rødt lys. Det gjør at Uranus blir blågrønn i fargen. Den har en diameter på 51.118 km og en gj.snittlig temperatur i skyene på -193 °C. Neptun Neptun er den ytterste av gassgigantene. Den har en diameter på 49.500 km. Hvis Neptun hadde vært hul, ville nesten 60 «jorder» få plass inni. Den runder Sola hvert 165. jordår og et døgn er 16 timer og 6,7 minutter langt. Neptun består av 3 deler. Den ytterste delen er en blanding av oppvarmet gass innbefattet av hydrogen, helium, vann og metan. Metan gir Neptun sin blå farge på samme måte som hor Uranus. Neptun er en dynamisk planet med flere store, svarte flekker. Svarte flekker er store orkaner som driver rundt på planeten. Den største flekken, kjent som Den store svarte flekken, er omtrent på størrelsen med jorda. Nær Den store svarte flekken blåser vindene opp til nesten 2.000 km/t. Atmosfæren består av hydrogen (85%), helium (13%) og metan (2%) og temperaturen i skyene er i gj.snitt -173 °C. Pluto Pluto er vanligvis lenger fra Sola enn noen av de ni planetene; men, underveis på dens 249-årige reise rundt Sola, er den nærmere enn Neptun i omtrent 20 av de årene. Pluto var nærmest i løpet av 1989 og den vil være innenfor Neptuns bane til 14. mars 1999. Den har en måne som blir kalt Charon. Plutos overflate er dekket av metan-is og den har en tynn atmosfære som kanskje fryser og faller i bakken når planeten beveger seg bort fra Sola. NASA har planer om å sende opp en rakett til Pluto og opprette en liten base der så forskere kan studere planeten før atmosfæren fryser. Pluto har en diameter på 2.320 km og atmosfæren er av metan og nitrogen.
Forside
