ØKONOMIOPPGAVE FOR BARNEVAKTBYRÅET TIL JANNE, LINDA, MARIANNE, LISE OG LINN 1D FORRETNINGSIDE: Vi er fem studenter, som alle mangler litt ekstra penger til fritidsaktiviteter og andre fornøyelser. Derfor satte vi oss ned og bestemte oss for å starte et barnevaktbyrå, der pengebehovet forhåpentligvis vil bli tilfredsstilt. Jobben er vi villige til å utføre i Oslo på kveldstid, da foreldrene er ute og hygger seg, mens vi er hjemme hos familien og passer deres barn. Det finnes mange barnevakter rundt omkring , men det som er spesielt med vårt byrå er at vi er fem ivrige ungdommer som vil stille opp, og er fleksible når det trengs. Det vil muligens si at vi har en større kapasitet enn andre barnevakter. Vi jobber fast fra mandag til lørdag uten unntak. Byrået vårt vil sørge for at barna og foreldrene føler seg trygge og at barna skal bli underholdt på best mulig måte. Barnas ønsker er en viktig prioritet for oss, og vi tar gjerne med tegnefilmer og andre leker for at barna skal ha det fint mens foreldrene er ute. Dette får du for en gunstig pris. MARKEDSVURDERING: Vi har funnet ut at hvis vi tar 50 kr timen på hverdager, og 70 kr i timen på fredager og lørdager får vi dekket alle utgiftene og vi får en rimelig fortjeneste. Prisen er ikke høyere enn andre barnevakter og vi regner med å ha ca. 3 barn per dag på hverdager i 4 timer. På fredag og lørdag kveld har vi 2 barn i 6 timer per dag. Vi har regnet med og ikke ha mange kunder på lørdag formiddag, men vi er også villige til å tilfredsstille kundene på dette tidspunktet. Vi lagde et spørreskjema for å finne ut om det var etterspørsel for barnevakter. Det var utrolig stor etterspørsel og vi regner med at vi får like mange barn som vi regnet med. De syntes ikke prisen var for høy, men derimot ganske rimelig. Det er mange som ikke har en barnevakt til å passe på barna mens de er ut og handler, er på syklubb, en romantisk middag eller på by’n. Ved siden av oppgaven legger vi ved spørreundersøkelsen vi hadde. Under viser vi et kakediagram over foreldre som var villige til å velge oss som barnevakter. Som dere ser var det 80% som var positive til ide’en vår MARKEDSFØRING: Vi ønsker å markedsføre oss ved å setter inn en annonse i Dagbladet til å begynne med. i tillegg kommer vi til å sette opp ca.100 plakater i butikker og på lyktestolper rundt om kring i Oslo. På disse plakatene skal det stå: hva vi tilbyr, hvor vi holder til, pris og hvilke dager vi er tilgjengelige. Vi har lagt ved en kopi av en plakat vi vil sette opp. Hvis kundekretsen etter hvert blir for liten, kommer vi til å sette inn en eller to annonser til i ulike aviser. Venner og kjente kan også hjelpe til med å markedsføre vårt byrå. Markedsføringen er en viktig del når det gjelder å starte en bedrift, så derfor vil vi alltid være hyggelige og imøtekommende hvis kundene foreksempel vil ta opp noe de er misfornøyde med. Vi tar gjerne i mot ros, men er også villige til å lytte til kritikk. i tillegg kommer vi til å bruke internett som et hjelpemiddel i vår markedsføring. LOKALER OG UTSTYR: Vi har forhørt oss rundt om kring når det gjelder leie av et lokale, og kom fram til at alt vi trengte var et kontor med datamaskin og egen telefonlinje med samtale venter. Datautgiftene kommer til å koste oss rundt 30 000 kroner fordi vi trenger noe med god kvalitet, slik at vi ikke trenger å bruke så mye penger på reparasjoner. På datamaskinen vil vi ha programmert inn kundene, avtaler og oppmøtested. Vi har også funnet et ypperlig lite kjellerlokale med kontor. Leien kommer på 1500 kroner i måneden, og det er iberegnet strøm og varme. Åpning av en telefon linje koster 750 kroner, og vi har funnet ut at det vil være praktisk med en “samtale venter”, som vil koste 98 kroner. Ettersom vi kommer til å dra ut til kundene, så må vi ta buss, trikk, T-bane, taxi eller tog om det er nødvendig. Et månedskort for barn/ungdom koster 230 kroner. Når det gjelder kravene som stilles i forhold til sikkerheten, så er det viktig at vi forsikrer oss om at medisiner o.l. er låst inne i skap og at trapper er sikret med en grind. i det hele tatt er det viktig at vi følger med barna slik at ingen skader seg. I forhold til miljøet så kan vi ta med barna ut og leke. Å leke med barna og bli godt kjent med dem er viktig for at både vi og kundene skal trives. ORGANISAJON OG BEMANNING: Vi har ikke planlagt å ansette noen i bedriften vår. Den skal bare bestå av oss. Hvis etterspørselen blir større etterhvert kan vi da heller ansette flere folk. Vi har ikke behov for organisasjonsplaner da vi er en liten bedrift. Vi fordeler arbeidet og oppgavene mellom oss, og deler alle inntekter og utgifter. Ved problemer underveis tar vi kontakt med profesjonelle regnskapsførere, revisorer, bankkontakter og bedriftsrådgivere. ØKONOMI: PRODUKTKALKYLE: Vi har ikke behov for å føre en produktkalkyle fordi vi har ingen direkte utgifter eller lønnskostnader. Barna vi passer medfører ingen direkte kostnader utenom at vi noen ganger tar med videofilmer og godterier. Dette er ikke en stor nok utgift til at vi ser det nødvendig å føre en produktkalkyle. Vi har heller ingen direkte lønnskostnader, fordi vi ikke har noen ansatte. Vi får ikke fast timelønn, men får penger etter hvor mye vi har jobbet. . FASTE UTGIFTER Husleie: 15000 Markedsføring 4130 Reisekostnader 17000 Datamaskin m/utstyr 32596 Tlf-utgifter 5226 Div faste kostnader 4230 sum faste kostnader 78182 Husleie, strøm og varme: Vi har privat ordnet et kontor som vi har fått leie til en meget gunstig pris av 1500 kroner. Varme og strøm er inkludert. Vi leier dette kontoret fra kl.16.00 til kl.19.00, på hverdager, og fra klokken 10.00 til klokken 13.00 på lørdager. Dette blir altså våre kontortider. Markedsføring: Vi starter med å sette inn en annonse i Dagbladet av kroner 2 230,og i tillegg kommer utgiftene til oppslagsplakater. Vi har satt av kroner 3900 til dette. Reisekostnader: Månedskort er en viktig faktor som vi finner nødvendig for å kunne jobbe som barnevakter. Men vi er obs på at det kan bli sene aftener på fredager og lørdager, så det vil også bli en del taxi utgifter. Taxiutgiftene vil nok komme opp i 5500 kroner per år. Datamaskin med utstyr: Først og fremst trenger vi en pc der vi kan skrive og lagre alle kundene våre med telefonnummer, adresser o.l. Vi kommer også til å bruke pcèn til markedsføring via internett og lage/skrive ut reklameplakatene våre. Datamaskinen vil komme på ca. 18 000 kroner, skriveren på ca.4 097 kroner og internettabbonementet på 7950. Modemet vil komme på 2549. Telefonutgifter: Vi trenger en telefonlinje slik at kundene kan nå oss i kontortiden. Utgiftene vil komme på 750 kroner for å opprette egen telefonlinje. Det vil også koste 350 kroner for å montere telefonstøpsel. Vi vil ha “samtale venter” service av 98 kroner og vi regner med at telefonregningen vil komme på ca. 500 kroner i kvartalet. i året vil dette bli 5226 kr. Diverse utgifter: Våre diverse utgifter vil bestå av reperasjoner , matutgifter og ekstra utstyr. Reperasjonene og utstyret er vanskelig å forutsi, men vi har satt av 3 000 kroner til dette. Vi har også satt av 1 230 kroner til mat som kun vil gå til spesielle anledninger RESULTATBUDSJETT JAN. FEB. MAR. APR. MAI JUNI INNTEKTER: 16320 16320 16320 16320 16320 0 FASTE KOSTNADER: Husleie 1500 1500 1500 1500 1500 0 Markedsføring 2330 200 200 200 200 Reisekostnader 1700 1700 1700 1700 1700 Datamaskin m/utstyr 32596 Tlf. Utgifter 1867 169 169 669 169 169 Div. faste kostnader 630 400 400 400 400 0 Sum faste kostnader 40393 3969 3969 4469 3969 169 Inn-ut -23193 13231 13231 12731 13231 -169 JULI AUG. SEPT. OKT. NOV. DES. SUM INNTEKT 0 16320 16320 16320 16320 16320 163200 FASTE K 0 Husleie 0 1500 1500 1500 1500 1500 15000 Markedsf. 200 200 200 200 200 4130 Reisekost. 1700 1700 1700 1700 1700 17000 Datautstyr 32596 Tlf-utgifter 669 169 169 169 669 169 5226 Div. faste kostnader 0 400 400 400 400 400 4230 Sum faste kostnader 669 3969 3969 3969 4469 3969 78182 Inn-ut -669 13231 13231 13231 12731 13231 85018 FØLSOMHETSANALYSE For hverdager for fredag og lørdag kveld For lørdag dag I alt Forutsetninger Antall pers. i arbeid 4 2 0 Antall dager pr. uke 3 2 1 Antall uker pr. mnd 4 4 4 Antall arbeidsmåneder 10 10 10 Antall arbeidstimer 4 6 4 Timelønn 50 70 70 57 (Gjsn.) Tot. ant. arb. timer pr. pers. 384 192 0 576 Inntekter per barn 200 420 280 255 (Gjsn.) Variable kostnader 0 0 0 Faste kostnader: 78,182 Antall barn 480 160 0 640 Resultatbudsjett Inntekter 96,000 67,200 0 163,200 Variable kostnader 0 0 0 0 Dekningsbidrag 96,000 67,200 0 163,200 Faste kostnader: 78,182 Overskudd 85,018 Inntekt pr. person 17,004 (Årsinntekt pr. person for helt årsverk (1950 timer) 57,564 ) Nullpunktmengden F14/F12= 307 Sikkerhetsmengden (F15-F26)/F15= 52 % Min. gjsn pris F21*F10/F20= 27.15 KONKLUSJON Vi syntes ide’en om å starte et barnevaktbyrå var hel kurrant. Dette var en oppgave som kan hovedsaklig gjennomføres i virkeligheten og på papiret. Dette er en oppgave alle oss 5 kunne funnet på å gjøre, hvis vi trenger ekstra inntekter. Vi gikk ut i fra at byrået ble startet i januar, og vi la inn 10000 kr hver som startkapital. Dette gjorde det mulig for oss og ikke gå konkurs etter januar måned. Vi regnet med å få like mange barn som planen tilsa, og vi holdt oss under 18990 kr slik at vi slapp og betale skatt. Arbeidsåret vårt besto av 10 aktive måneder og 2 måneder fri. Vi førte ikke opp feriepenger i budsjettet, fordi vi var usikre på hvor mye vi kom til å tjene, og om vi fikk gjennomført byrået. Vi hadde heller ikke noe regnskap og sammenlikne budsjettet med, så vi fant det å sette opp feriepenger, når vi ikke visste hvor mye vi kom til å tjene. HVA VI SYNTES OM SELVE GRUPPEARBEIDET Vi synes gruppearbeidet om å starte en bedrift hørtes ut som en praktisk og nyttig oppgave, som vi antageligvis ville få nytte av med tanke på jobb senere i livet. Det vi ikke ante var at det tok så mye tid i forhold til den tiden vi fikk disponert. Vi fikk liten forberedelse til å finne ut hva slags bedrift vi skulle starte, og gikk glipp av de to timene på fredag den 31. Januar, da lærerne var på møte og vi måtte skrive norskstil. Den siste uken før vinterferien har vært utrolig hektisk og det har endt med at vi har sittet oppe mange av oss hele natten for å få ferdig dette gruppearbeidet, i tillegg til at vi hadde engelskstil, språkprøve, levering av norskperm, matte innføring, naturfag forsøk og en del andre inneleveringer og lekser. Det var ikke det beste samarbeidet i gruppen vår. Dessuten passet ikke oppgaven så bra for alle. Vi var så og si avhengige av datamaskin, og de elevene som ikke hadde en maskin fikk ikke gjort så mye. i tillegg var det noen som var bedre i økonomi/matte enn andre, derfor ble også økonomi-delen ganske skjevt fordelt. Den siste dagen endte med at fire av oss jobbet hardt noen timer, til slutt satt to av oss til langt på natt (dvs kl 0300) for å få ferdig arbeidet. Det er ganske frustrerende å tenke på at vi elever måtte fullføre dette arbeidet innen to uker i alt annet skolearbeid og stress, mens læreren får det innlevert til vinterferien og kanskje ikke retter arbeidet da heller. Da hadde det vært greiere om vi eventuelt kunne få jobbet med dette over ferien. Man kan si det slik at vi forlanger å få en karakter med begrunnelse på dette, gjennomtenkte og planlagte arbeidet til uken etter vinterferien. Etter et slikt hardt arbeid fortjener vi ikke annet.
Forside
