Forside
UngBlog
Aktuelt
Sport
Kultur
- Film
- Musikk
- TV
Data og spill
Utdanning
Mote og trender
Skolestiler
Infobasen
Spørrebanken
Kontakt oss

Du er nå her:  index > skolestiler>
Hva fremtiden vil bringe

Sjanger: Novelle
Forfatter: Carl Christensen
Lagt ut: 18.09.04
Skriv ut:
Forside:
Stilen: Hva fremtiden vil bringe Norsk novelle av Carl H. Christensen 2d Tia Maria Olsen våknet av lydene fra hennes sentral datamaskin. God morgen Tia, klokken er nå 6.30, kaffe maskinen er slått på, været er fint over Oslo strøket i dag, «sa» maskinen med en myk og behagelig kvinnestemme. Tia strekte seg før hun gikk ut på badet. Hun gjorde et raskt sveip over fotocellen på kranen og en stemme opplyste at vannet var på 18 grader. Etter å ha rengjort seg gikk hun ut på kjøkkenet og tok av kaffen som nå var ferdig kokt. Hun satte seg ned ved kjøkken bordet emd en kopp kaffe og koblet seg inn på nyhetsserveren til Dagbladet. Hun trykte på generelle nyheter, sporten og været. Etter noen sekunder kom hennes egenspesifiserte avis opp på den flate skjermen som sto på bordet. «Ukraina, Russland krigen raser videre, kaos på Tokyo børsen, hackere mistenkt å stå bak». Tia drakk ferdig kaffen sin mens hun sjekket om det var kommet noe E-post. Som vanlig var det en del post å lese gjennom, men hun kunne ikke vente annet. Hun jobbet jo tross alt i abonnementsavdelingen i Scandinett, Norges og skandinavias største internettleverandør. Hun mottok klager på vegne av sine kolleger, og det var hennes jobb å ordne opp i problemene. Hun gikk fort igjennom posten og bestemte seg for å ta det når hun kom på jobben. Hun gikk ned til parkeringshuset, satte seg i bilen og kjørte av sted. Hun fikk den interne datamaskinen til å anbefale den raskeste veien for i dag og kjørte deretter. Vel fremme gikk hun opp på kontoret. Hun leste nøyere gjennom posten. Det var flere klager på at serveren hadde falt ut. Hun stusset litt over det før hun ringte vedlikeholds avdelingen. De hadde ikke hatt noe fysiske problemer med serveren, men derimot var det funnet fremmedlegemer. «Fremmedlegemer?Hva skal det bety», spurte Tia, lettere irritert. Stemmen i på den andre siden sa, « Jo, vi har hatt noen tilfeller av virus. Det kan virke som om de er plassert der med hensikt, men vi tror vi har utslettet dem nå». «Jeg skal sjekke systemet en gang til», svarte hun. Hun satte seg ned og begynte å gå gjennom systemet med et virus program. Det så ut til å være rent nå. Hun rakk ikke tenke tanken før skjermen svartnet. Hun trodde først strømmen hadde gått, men det så ut til å være mer komplisert enn det. Lysene var jo tross alt på. Tia gikk bort til nærmeste naborom for å sjekke forholdene der. Skjermen var like svart. Panikken begynte å bre seg på kontoret. Situasjonen var den samme for alle sammen. I det samme øyeblikk kom alle skjermene på igjen. Hun pustet lettet ut og satte seg ned for å prøve å finne ut hva som hadde skjedd. Det var lettere sagt enn gjort. Det så ikke ut til at hun hadde kontroll over systemet lengre. Det så ut som noen hadde kapret hele nettverket. Nå kunne virkelig panikken spre seg. Den som hadde kontroll med dette nettverket, kunne uten å gå gjennom Scandinetts sikkerhets vegger koble seg opp til alle abonnementene til Scandinett, det var over en million privat personer og bedrifter. Tia gikk på toalettet for å vaske ansiktet. «Temperaturen er 77 grader», informerte en stemme. Tia holdt på å brenne fingrene av seg. Hva var dette? Hun gikk ut og så en mengde stimle seg rundt TV skjermen. På nyhetene dreide alt seg om panikken som spredde seg i verden. «Kaos på New York, Tokyo, London, Hong Kong og flere andre store børser. Trafikklyst amok i alle store byer. Flyterminaler ute av drift. Banker i panikk, alle filer slettet. Hackere står bak!». Hvordan kunne dette skje? Det kunne virke som om noen hadde brutt seg inn på de største og viktigste datasystemer i verden og overtatt disse med ett eneste stort angrep på forskjellige nettverk. Tia tenkte over konsekvensene av et slikt «kupp». I denne hverdagen styrt av datamaskiner var det det samme som å spenne føtter for samfunnet. Den med informasjonen hadde makten. Tia visste ikke hva annet hun kunne gjøre enn å kjøre hjem, hvis det var mulig i trafikk kaoset som fulgte etter at veivesenets systemer falt sammen. Et annet sted i verden. Liam Raggaleh satt foran monitoren sin og fniste for seg selv. Han lo når han tenkte på at akkurat nå, i dette øyeblikk var han den mektigste mann i verden. Han kunne be om hva han ville og få det. Han hadde startet en tredje verdenskrig, og slagmarken var det globale data nettet. Soldatene var hans gruppe med hackere, og kulene var virus. Liam satte seg foran et kamera og ga ordre om at han skulle gå ut over alle kanaler på alle satelittene han hadde kontroll over. «God dag verdensborgere», begynte han. «Dere har alle sikkert oppdaget at det er en krig på gang. En krig jeg har startet, og akter å vinne. Jeg har til nå tatt kontroll over 70% av verdens datanettverk. Dette har jeg klart gjennom nøye planlegging og ved hjelp av mine rekrutter. Elektronikken styrer livet deres, det har gått altfor langt. Jeg akter over en kort periode av tid å ødelegge alle data systemer jeg har kontroll over. Det vil sikkert bli bygd opp etter en stund, men da har dere kanskje sett gleden ved å leve uten elektronikken før den tid.», en sinnsyk latter avsluttet sendingen. Tilbake i Norge satt Tia og så uvirkelig på TV skjermen. Hvordan kunne dette være mulig, en gal fanatiker har klart å få verden i sin hule hånd. Menneskenes historie hadde plutselig tatt en merkelig vending. Hvis denne mannen fikk gjennomført sine planer, ville kloden gå tilbake til steinalderen. Det ville bli fullt kaos. Noe måtte gjøres. Tia tok opp telefonen og ringte et nummer. Da det ikke gikk tenkte hun plutselig på hvor avhengig hun var av all elektronikken i samfunnet. Hun måtte ta bilen istedet. Hun måtte komme seg over til sin gode venn Damon Lanbar. Datamaskinen var livet hans. Han var den meste kompetente personen hun visste om når det kom til alt som hadde med elektronikk å gjøre. Hun kjørte bort til leiligheten hans og banket på. Hun hørte noe røre seg der inne, så hun ropte på ham. Etter litt åpnet døren seg. «Jeg er opptatt», var alt han hadde å si. Tia presset seg inn døren. «Hva holder du på med, du vet vel helt sikkert hva som har skjedd.». «Ja, jeg akter å gjøre noe med det. Jeg har klart å komme meg på nettet ved å bruke en server han ikke har kontroll over enda. Men tiden er knapp. Jeg skal kontakte noen andre hackere jeg kjenner. Vi må gå sammen mot denne tredje antikrist.» Damon klampret på tastaturet. Han kontaktet noen likesinnede og spurte hva de visste. En hadde identifisert viruset som slo ut alle datasystemene, og prøvde nå å bruke dette mot Liam. En annen prøvde å knekke adgangskoden til Liams egne systemer. Det var et opprør på gang. Neste morgen våknet Tia av fortsatt klampring på tastaturet. Damon hadde sittet hele natten for å prøve å knekke Liam. I det øyeblikket kom det en sending på TV`en. En gruppe med spesialtrente soldater hadde lokalisert Liams gjemmested og slått til. Hele banden med hackere hadde blitt arrestert. De var nå i full gang med å ødelegge alt utstyr som Liam og banden hadde. Om noen timer ville alt være som før. Tia funderte over dette. Det var en tankevekker for mange at alt ikke trengte en komplisert løsning. Du var ikke nødt til å bekjempe ild med ild. Noen gang var det bedre med vann.
annonser: