Stilen: Naturfagprosjekt - Karbohydrater Karbohydrater finnes i de fleste matvarer, og er delt inn i tre grupper; monosakkarider, disakkarider (bygd opp av to monosakkarider)og polysakkarider ( bygd opp av flere monosakkarider). Menneskekroppen kan bare unytte monosakkarider når den skal skaffe seg energi fra karbohydratene, så for å omdanne di- og polysakkarider når vi spiser dem, er vi avhengige av enzymer. Det første stedet maten møter disse enzymene er i munnen. Når vi tygger maten, knuses den og blandes med spytt (spyttamylase) som inneholder vann fra ørspyttkjertelen og spyttkjertelen under tungen. Dette spyttet myker opp maten, og og spalter noen av polysakkaridene til disakkarider. Spyttet har en pH på ca.7 og virker derfor best i nøytrale omgivelser slik som munnen. Videre går maten ned til magesekken der prosessen med å spalte polysakkaridene forsetter. Massen blir også ytterligere kværnet. Alle polysakkaridene blir nå omformet til disakkarider og maten er klar for tolvfingertarmen. Når maten kommer til tolvfingertarmen er alle polysakkaridene spaltet, og består bare av disakkarider. Der tilsettes nye enzymer (bukspytt) som gjør disakkaridene om til monosakkarider. De er da klare til å omsettes i kroppen og føres videre til tynntarmen. Når maten har kommet et stykke ned i tynntarmen, består den av en grøt med monosakkarider og andre næringsstoffer. De fleste monosakkaridene blir omdannet til glukose i tarmcellene. Glukosen og noe fruktose kommer via portåren til leveren. Leveren inneholder om lag 2-3% glykogen, men etter et måltid med mye karbohydrater kan mengden stige til om lag 10%. Dette er for å unngå for store svingninger i konsentrasjonen av glukose i blodet. Hvis lagringen av glykogen ikke fant sted ville vi få for mye glukose i blodet. Noe glykogen blir også lagret i muskulaturen. Ved store og langvarige anstrengelser er det disse lagrene som blir brukt opp. Det blir da mindre glukose i bloset og yteevnen avtar. De monosakkaridene som kroppen bruker med en gang, blir transportert over i blodet. Dette skjer på den måten at små tarmtotter med tynne vegger som stoffer lett kan passere igjenom, fanger opp monosakkaridene og fører dem ut i blodet. Monosakkaridene som ikke lagres som glykogen følger med blodet rundt i kroppen og dras snart til en celle som har behov for å stabilisere energinivået sitt mellom cellen og blodet. Proteinet forandrer så form ,og det lille molekylet blir skjøvet inn eller ut av cellen. Denne typen “flytting” inn og ut av cellemembranen kaller vi hjulpet diffusjon. Slik går også avfallsstoffene ut av cellen. Karbohydratenes oppgave i kroppen er først og fremst å gi energi til den kjemiske reaksjonen som holder kroppen i gang, fotosyntesen. Formelen for den er slik: Energi (glukose) + oksygen = energi + vann + karbondioksid. Karbohydratene produserer varme Når cellene har utvunnet energi fra fotosyntesen vil avfallsstoffene, karbondioksid og vann, gå med blodet til lungene, og skilles ut derfra. Deretter finner vi dem som CO2 holdig utåndig som inneholder vanndamp. I tillegg er det en del andre avfallsstoffer som kroppen ikke vil lagre. En del av disse blir skilt ut i leveren og går videre til urin og avføring. Og slik ender karbohydratenes reise i kroppen.
Forside
