Stilen: Lungene er kroppens pusteorgan og sørger for at kroppen kan utveksle gasser mellom seg og omgivelsene. De blander den livsviktige innåndingsluften som inneholder oksygen med blodet, og etterpå skiller den ut CO2 fra blodet og fører det ut av kroppen igjen. Når luften åndes inn kommer den først gjennom nesen eller munnen. Fra munnen og nesen (som møtes i svelget) tar luftrøret over og det fortsetter nedover i kroppen inntil det deler seg i to, den ene luftkanalen til venstre- og den andre luftkanalen til høyre lunge. Høyre lunge består av tre lapper, mens venstre lunge består av to, ettersom hjertet tar en del plass på dem siden. Stedet der luftkanalene deles er bronkien. Inne i lungene deler luftrøret seg stadig mindre bronkier. De minste bronkiegreinene kalles bronkioler. Bronkiolgangene ender i alveolganger der alveolene sitter tett i tett i form av små blærer, lungeblærene. Rundt alveolene grener lungearteriegrenene seg i et finmasket nett av kapillærårer. Deretter følger en brysthinne utenpå hele lungen, før vi kommer ut til ribbena, som er lungenes beskytter og støttegiver. De er i nær kontakt med hjertet, som befinner seg litt til venstre og bak de to lungene. (de ulike delene jeg ønsker å ta for meg er understreket, se forøvrig illustrasjon) Munnen og nesen arbeider sammen om å trekke inn og puste ut luften, og munnen kan lukkes og åpnes ettersom vi ønsker det. Nesen er kun et organ for å ta inn luft, mens munnen i tillegg kan ta inn næring. De varmer opp luften som pustes inn og gjør den klar til å tas ned i kroppen. De møtes lengre ned i halsen, i luftrøret. Begge organer inneholder beskyttelsesceller for både og beskytte mot fremmedlegemer samt skille dem fra resten av kroppen, og nerveceller for å smake og lukte. Brusken i nesen inneholder støttevev som stiver opp Luftrøret fører luften videre nedover. Innvendig har det et cellelag av pseudo-lagdelt flimmerepitel som renser luften før den tas ned i lungene, og et lag av støttevevsceller for å stive opp. Bronkien, er det det første stedet hvor “hovedluftrøret” deler seg. Her fordeles luften likt ut til begge lungene. Den har som oppgave å lede luften ut eller inn til lungene. Bronkien og luftrøret har støttevevsceller som stiver opp og beskytter.. Bronkiolene er fortsettelser av bronkien, og de er de mindre forgreiningene av den. De leder også luften, og bringer den inn til enda mindre deler av lungene. Vevet er likt som bronkienes og har også samme oppgave. De mindre delene av bronkiene er alveolene, og det er her det vesentlige skjer: Blodet som er i koppen og som er rikt på CO2, og vil gjerne renses ved å motta O2 fra den friske innåndingsluften som er i alveolene, slik at gasskonsentrasjonen blir den ideelle for kroppens behov på begge sider av cellelaget. Cellelaget er et tynt lag av enlaget plateepitel, og skal føre stoffene lett gjennom lungen til resten av kroppen og motsatt. Det er så tynt at cellene kan slippe gjennom oksygenmolekylene ved det vi kaller diffusjon (de kan gå rett gjennom cellemembranen), og dette er også en av dets viktigste oppgaver. Det er dette tynne vevet som gjør at gassutvekslingen i lungene er spesielt effektiv. Den store overflaten (lungevevet har ca. 750 millioner lungeblærer (!)) har også mye å si. Når denne reaksjonen har funnet sted, går det oksygenstabiliserte blodet som nå har tatt form i røde blodceller over til hjertet, hvorfra det pumpes videre ut i kroppen. De røde blodcellene er fylt av hemoglobin, som er velegnet til å binde til- og gi fra seg oksygen. I kroppen benyttes det i cellene for at de skal kunne holde fotosyntesen i gang og skape energi. Grunnen til at alveolene er krummede på overflaten, er at de skal ha et så stort overflateareale som mulig, for at mest mulig gass skal kunne diffundere ved hvert åndedrag. Hvis man bretter ut lungene på en voksen person kunne man faktisk få en rund flate med en diameter på ca. 6 meter. Kapillærårer er de minste blodårene som er i kroppen, og man finner dem blant annet rundt lungene. Fordi de er så små og tynne kan gasser og næringsstoffer lett passere gjennom dem. Dekkcellene i blodåreveggen består av enlaget plateepitel som lar stoffene passere lett. Ribbena er som en støtte på forsiden av lungene, og det er disse, sammen med mellomgulvet, som utvider og reduserer lungenes volum slik at de presser ut og tar inn luft. Under ribbena ligger brysthinnen som en ekstra beskyttelse. Hjernen sender automatisk beskjed til musklene mellom ribbena når CO2-innholdet i kroppen blir for høyt. Slik puster vi kontinuerlig uten at vi tenker over det. Ribbena er bygd opp av støttevevsceller i form av beinvev som utgjør skjelettet.
Forside
