Stilen: Jordbruk på Jæren Jordbruk tilhører primærnæringene, som er et fellesnavn på de næringer som hovedsakelig framstiller råstoffer. Jordbruket i Norge kalles “nordlig” eller “arktisk” landbruk fordi vi her har jordbruk helt opp til 70. breddegrad. Stortinget har helt siden 1960-årene arbeidet for å få spesialisering innen jordbruksregionene. For eksempel skulle Jæren og landet for øvrig produsere melk og kjøtt. Myndighetene brukte subsidier for å oppnå dette. Naturgrunnlaget i jordbruket deles inn i naturgitte grenser for vekstliv og driftsmåte og økonomiske- og politiske beslutninger. De naturgitte betingelsene er temperatur, nedbør og vind, mens de økonomiske- og politiske beslutningene er et spørsmål om hvor mye hver bonde får i økonomisk støtte fra Staten og hvilke lovverk som begrenser produksjonen. Når det gjelder mekanisering innen jordbruket, har det vært en overgang fra allsidig til ensidig drift. Salgsinntektene gir gårdbrukeren lønn og økonomi til å finansiere maskinparken. Dette kalles handelsjordbruk. Antall sysselsatte i jordbruket har de siste årene gått ned, og det kommer til å fortsette slik. Primærnæringene vil likevel sysselsette flere enn bare de som jobber på gårdene. Det er altså mange ringvirkninger i jordbruket. Melk Seks meierier ligger tett på Jæren, noe som understreker regionens sterke stilling som melkeprodusent. De ca. 100 meieriene i Norge ligger fra Tana i nord til Kristiansand i sør. Den spredte lokaliseringen i landet skyldes at både melken fra produsenten og produktene fra meieriene er ferskvarer, og transporttiden bør da være kortest mulig. Meieriindustrien er landets største næringsmiddelindustri. Det blir produsert omlag 1,7 milliarder liter kumelk og 25 millioner liter geitemelk per år. Det er i dag 14 meieriselskaper. Det er et framtidig mål at det skal bli fem. Det foregår en sentralisering i meieriindustrien ved at de mindre bygdemeieriene legges ned og melken transporteres til større enheter. Anleggene blir også mer spesialiserte, slik at et meieri bare produserer ost, et annet bare smør og et tredje bare melk. Norsk Bonde- og Småbrukerlag NBS er en partipolitisk nøytral organisasjon. Den arbeider for å styrke landbruket og bygdene økonomisk, sosialt og kulturelt. Den engasjerer seg både i rikspolitikken gjennom f.eks. jordbruksoppgjøret og i lokalpolitikken. NBS har totalt ca. 12000 medlemmer. NBS har i flere år hatt et samarbeid med Natur og Ungdom som er kalt for Grønt Spa’tak. Her formidler NBS sommerarbeid på gårder til miljøengasjert ungdom mellom 16 og 26 år. NBS mener at norsk landbruk er viktig blant annet fordi det sikrer norsk matforsyning. Det skaper arbeidsplasser, økonomiske verdier, forvalter jorda og miljøet og sikrer bosetting i distriktene. Problematikk Det finnes en hel del problemstillinger innen jordbruket. Vi har her i landet mange organisasjoner som arbeider for interessene til de sysselsatte i jordbruket, vi har representanter på Stortinget og engasjerte privatpersoner som f.eks. får fram sine meninger via aviser og tidsskrifter. Hovedproblemstillinger: Økonomiske subsidier. Hvorfor skal skattebetalerne betale bøndenes utgifter? Hvor mye skal vi betale? Hva vil kutt i subsidiene si for prisene på matvarer fra primærnæringen? Hvordan kan en kutte på subsidiene uten vesentlig prisøkning? Bruk av kunstgjødsel. Dagens gårdbruker er avhengig av en rekke hjelpemidler for å sikre produksjonen. For å gi stor avkastning av gras, korn og andre vekster må jorda tilføres kunstgjødsel, ofte så mye at elver og vassdrag overgjødsles. Er store avlinger viktigere enn friskt og naturlig vann? Kjemiske sprøytemidler. For å hindre angrep av sopp, ugras og skadeinsekter benyttes kjemiske sprøytemidler som går inn i de biologiske kretsløpene. Hva kan dette bety for biosfæren på sikt? Kraftfòr. For å få maksimal melkeproduksjon avles det fram storvokste kyr med store jur. I de senere årene har kraftfòret stått for ca. 40% av matinntaket hos norske dyr. Dette er laget av korn som ofte må importeres fra utlandet. Skal en bruke kunstige midler og bioteknologi til å lage “perfekte” dyr? Hvor langt skal en gå? Løsningsforslag Det økologiske jordbruket har som mål å bryte den nevnte utviklingen og skape et landbruk som både produserer mat og virker positivt på sine omgivelser. Det naturlige, varierte produksjonegrunnlaget skal opprettholdes, og selvforsyningsprosenten skal kunne bære landet i kriser. Dette står i stil med “bærekraftig utvikling.” Bruk av kraftfòr skal reduseres. Grovfòr skal bli mer vanlig. Kyrne luftes om vinteren og beiter om sommeren. Melkeproduksjonen går noe ned, men trivselen øker og helsa blir bedre. Sykdommer forekommer sjeldnere, noe som fører til mindre bruk av antibiotika. Når kunstgjødsel ikke lenger benyttes, må næringsinnholdet i jorda opprettholdes av naturgjødsel, kompost og ved vekstskifte, det vil si at ulike planter dyrkes på det samme arealet ulike år. Porøsiteten i jorda må opprettholdes slik at mikrolivet overlever. Bruken av tunge maskiner må derfor minke. Dette fører til avkastningen minker med 10-25%, men forurensningen reduseres. En økologisk drevet gård betyr ikke at en drar tilbake til fortidens selvbergingsjordbruk, fordi gårdene produserer for salg og skal gi gårdbrukerne inntekter og levebrød. Hvis det kan påvises at produkter uten kunstige midler er bedre for helsa, vil dette være av stor markedsføringsverdi for det økologiske landbruket både her og i utlandet. Kilder Geografi-læreboka Gyldendals store norske konversasjonsleksikon The New Grolier Multimedia Encyclopedia Internett IRC (interaktive snakkegrupper på internett) Stavanger Aftenblad og Rogalands Avis Tidsskrifter fra NBS Tine Bladet Norsk Landbruk og Bondevennen Landbrukssamvirkets felleskontor
Forside
