Dette er kanskje litt vanskelig å skrive om, hvis ikke jeg forteller hele historien først, så det er det jeg kommer til å gjøre.
Denne historien er basert på sanne hendelser.
Siste skoledag for meg var da vi fikk vite at ikke jeg kom til å komme opp i noe til eksamen. Da var det bare å sove lenge, ligge på stranda og dra til Sverige. Jeg gledet meg som ei bikkje. Men brått kom det et lyn å slo sønder idyllen. Da jeg kom hjem var stua mi full av DATAFOLK!!! Disse hadde kommet til meg en uke i forveien. Det var bare fire fem stykker med vær sin lille datamaskin. Men med en gang ringte Erik og sa at han ikke kunne være hjemme med alle folka, han hadde nemlig arrangert noe lignende hjemme hos seg. Jeg snill som jeg var lot dem komme inn i stua mi. Men jeg hadde jo ingen aning om hva som kom til å skje. Neste dag våknet jeg klokka 10 om morgen av at femten sure datafriker stod å hamret på døra mi. Huset mitt var nå okkupert av datanørder. Sovemadrassen min ble flyttet, hva trang jeg å sove for, når vi kunne få plass til flere datamaskiner. Dette holdt på i flere dager, jeg måtte sove på gulvet uten madrass, og de ondskapsfulle, djevelske dataidiotene stod og hamret på døra mi. En dag våknet jeg klokka åtte!!! På morgen av at Thomas, i første klasse, stod å hamret på døra. Han hadde vært på skole avslutning hele natten. Men på morgenkvisten fant han ut at jeg ikke trang å sove lenger, siden jeg hadde jo fått sove i hvertfall en og en halv time. Der stod han. En annen dag fikk jeg sove lenge, klokka var blitt tre før jeg våknet. Denne gangen våknet jeg helt av meg selv. Da jeg slo opp øynene hoppet jeg minst tre meter tilbake, der satt Gjerde og Thomas å spilte dataspill. Trøtt i trynet hoppet jeg opp av senga. Jeg kunne ikke fatte og begripe hvordan de hadde kommet seg inn. Jo jeg vet at Thomas kan være ganske oppfinnsom noen ganger. Han hadde jo klart å demontere trappa mi og gelenderet mitt før den uka. Men døra var helt fin, merkelig nok. Til slutt fant jeg ut at de hadde tatt stigen til naboen å klatret opp i gjennom vinduet. Da dette begynte å gå meg helt på nervene skjedde det enda en ting, Ivar Kristoffer Tvinde Øberg kom seilende inn i stua mi, han var iført en lang brun jakke, solbriller, jeg kunne se at han var ute etter bråk. Og det var en av de tingene jeg hadde rett i denne sommerferien. Han hadde nemlig med seg noen monstrum av noen høytalere! Det skal jeg si deg bråka. Han spilte så høyt at takrenna i hovedhuset rista. Plutselig kom Christian Torvund å sa at det var mange folk ute på gårdsplassen min. Jeg klødde meg i hue og tenkte at det sikkert var mamma som snakket med noen. Det viste seg at det var langt i fra mamma, nei det var de fleste som bodde i gata som hadde formet en lynsje-mob, og det de skulle lynsje var lyden. Kristoffer ville sette et eksempler å satte lyden på alt han makta. Jeg dro ut stikkontakten og tvang han til å gå ut og snakke med dem, han nektet og tvang Christian Torvund til å gå ut til de blodtørstige naboene. Han kon rysta tilbake og hadde med seg en beskjed om at lyden måtte dempes. Det blei ikke mere lyd etter det, jeg innførte høretelefon påbud. Det neste skrittet datafolka ville ta var INTERNET! Det var tre stykker med internet abonnement der. Da var det bare en ting til å gjøre, skaffe alle sammen internet. Da alle fikk internet roet alt sammen seg ned et hakk. De sluttet å komme så tidlig om morgenen, fordi de visste at det ikke blei noe internet før etter fem. I denne perioden sov jeg lenge, jeg måtte jo ta igjen all den søvnen jeg hadde mistet. De hadde jo gått klokka fem om natten og kommet tilbake igjen klokka ti om morgenen. En dag stod jeg opp glad og fornøyd. Jeg gikk inn i hovedhuset for å gå på badet. Men det var en ting i veien som jeg ikke så fordi jeg var ganske trøtt, det var en stor glass dør der. Den så ikke jeg så den gikk jeg rett mellom. Jeg var ganske heldig jeg fikk bare en del kutt i handa mi å på maven. Etter en del krangling, og slåssing fikke jeg kastet alle sammen ut! Jeg fikk endelig den roen jeg hadde gledet meg til hele skoleåret. Men det gjenstod bare en ting før den perfekte sommerferien var komplett, rydde opp alt rotet. Det hadde jo blitt konsumert ymse mengder av brus, sigaretter, sigarer, potetgull, pizza, pølser, grillmat, sjokolade, melk til og med gulrøtter fant jeg mens jeg ryddet opp. Det var et hav av søppel. Det var ikke 10 kvadrat centimeter med klaring noe sted. Jeg gjorde som de fleste gutter på min alder ville gjøre i en slik situasjon jeg ropte: «MAMMA DU MÅ HJELPE MEG!!!!» Da alt rotet var borte begynte datanørdene å ringe igjen. Jeg var helt fortvilet. Men jeg fant en løsning. Jeg måtte gå under jorden. Jeg rømte til Telemark. Det beste stedet i hele Norge å hjemme seg fra datazombier. Det finnes ingen datanørd som liker ekte natur. Det eneste de liker er data, bits og bytes. De tenker ikke på annet enn å skaffe seg mere ram, bytes, bits og masse annet rart som ikke høres norsk ut. Men som sagt jeg rømte. Jeg hoppet på nærmeste tog til Treungen. Jeg fikk broren min til å hente meg på stasjonen i Drangedal. Derfra reiste vi til Gjøvdal via Gjerstad. Endelig ingen datafolk tenkte jeg. I gjøvdal hjalp jeg broren min å bygge ferdig hytta. Det var en stor hytte på 160 kvadrat meter. Den hadde alt man kunne trenge, bortsett fra senger. Jeg hjelpsom som jeg er satte meg ned å bygde IKEA senger. Etter å ha surra gjennom to sider med kryptiske bruksanvisninger skjønte jeg det sånn nesten bra. Jeg bygde hele seks senger, jeg var ganske stolt. Helt fram til kvelden. Trine skulle sove i den øverste køya. Mitt på natta våknet alle opp av et stort brak. Det var Trine som hadde falt gjennom senga jeg hadde bygd. Broren min var litt sur, han skjønte ikke hvordan dette kunne skje. Jeg var like forundret som han, helt til jeg fant pakka med skruer. Jeg tenkte at siden ikke fulgte med skruer så skulle det bare være tre propper. Jeg hadde jo ikke funnet pakka med skruer. Men alt endre jo bra. Jeg kom hjem til et ryddig hus, med ingen datadjevler inni.
Det jeg lærte av denne sommerferien var at man skal aldri slippe en datanørd inn i stua di! De er så vanskelige å bli kvitt at man blir totalt sinnssyk av dem til slutt. En annen ting er aldri gå mot en glass dør hvis du er trøtt, vær alltid sikker på at du er helt våken før du går mot en slik dør. Jeg lærte også at alle senger fra IKEA skal skrues sammen med skruer. Dette er erfaringer jeg tror er ganske viktige å få med seg her i livet.
Forside
