Forside
UngBlog
Aktuelt
Sport
Kultur
- Film
- Musikk
- TV
Data og spill
Utdanning
Mote og trender
Skolestiler
Infobasen
Spørrebanken
Kontakt oss

Du er nå her:  index > skolestiler>
Når klær lukter vont

Sjanger: Essay
Forfatter: Gaute Grøtta Grav
Lagt ut: 18.09.04
Skriv ut:
Forside:
Når klær lukter vondt Å hevde at noe er ut mens noe annet er inn er en tvilsom virksomhet. Slike trendsynsing faller ofte på egen urimelighet; det er lenge siden de smarteste av oss skjønte at alt som er inn er ut. Og omvendt, at alt som er ut er inn. Men nyansene er ørsmå. Både du og jeg trenger hjelp til å finne ut hvilke klær som er håpløst avlegs og hvilke klær som er "helt riktige". Det hadde vært greit å ha noe å gå etter. En tommelfingerregel, liksom. Etter å ha gått i meg selv (og andre), vrengt sjela ut og inn, reist til de fjerneste galakser og inn i den ytterste tomhet (hvor jeg stirret de evige mysterier i blåøyet), er jeg nå tilbake. Jeg har med meg følgende teori: Alt som er ut ser ut som det lukter vondt. Høres ganske teit ut, ikke sant? Men vent nå litt... De fleste av oss kan huske tilbake til den gangen det bare var matte-genier og uteliggere som gikk i cordfløyelsbukser. En film fra sent 80-tall bekrefter dette, og fløyelsstoffet var blitt et slags sosialt stigma, et tegn på at de som gikk i det var mislykkede og mildt sagt uttafor. En fyr i fløyelsbukser kunne finne på å rape, pelle seg i nesa eller prompe når som helst. Ikke fordi han ga faen; han visste bare ikke bedre. Og vi andre holdt oss på lang avstand. Litt fordi han hadde dårlig ånde (sannsynligvis), men mest fordi hele fyren stinket. Bokstavelig talt. Det tok noen år, og plutselig var det helt omvendt. Mattegeniene gikk nå med utvaska jeans mens hipsterne spradet rundt i fløyelsbukser. Du trengte ikke lengre å holde pusten når noen gikk forbi i kurduori. For folk i fløyel, de lukta godt. Ikke sant? Hadde plutselig denne tekstilen fått prompedempende egenskaper? La oss angripe problemet fra en annen kant med følgende trend-hypotese: Dårlig kroppshygiene = Dårlig sosialt omdømme = Stygge Klær. Dette lukter vondt høsten 1996: * Utvaskede sorte 501 * Dreadlocks * Solariumsbrune ansikter * Jenter med svære boots (lukter urin) * T-skjorter med "Babe" eller * lignende budskap )også urin * Gutter med hestehale * Oragne jeans * Hennafarget hår (flerkulturell misforståelse) * Piercing Og joda, hvis du tenker tilbake til klassene du var innom på barneskolen, på ungdomsskolen, videregående, lærerhøyskolen (visstnok mest illeluktende skole i hele Norge), så vil du huske at, joda, de klassekameratene som hadde de styggeste klærne var også de som luktet verst. Nye klær viser ikke bare at vi har god smak, god råd eller tilhører en bestemt gruppe. De viser også at vi helt enkelt bryr oss om hva andre folk tenker om oss. De viser at vi ønsker å gjøre et behagelig inntrykk på våre omgivelser. Vi ønsker å smiske oss inn på de andre apene. For det er ikke nødvendigvis klærne i seg selv som er stygge eller pene, men assosiasjonene klærne gir oss når i ser dem. Og den verste assosiasjonen et plagg kan gi oss er at det lukter ubeskrivelig vondt. Har du forresten tenkt over at du rynker på nesa når du står i butikken og blir anbefalt et plagg du ihvertfall ikke vil ha?
annonser: