Norge er et merkelig folkefær. Ikke fordi vi skiller oss så veldig ifra resten av verden, det tror jeg ikke, men vi har vel våre egne særtrekk vi også. Akkurat som andre nasjoner. Italienerne har f.eks. spaghettien, franskmennene eifeltårnet, og kineserne sine søte gule stråhatter. Men hva er det som er typisk norsk? Hvis det er noe i det hele tatt, da. For det kan jo godt hende at det ikke finnes noe som er typisk norsk. Det kan jo hende at ting folk tror er typisk norsk, både utlendinger og nordmenn, egentlig stammer ifra andre kulturer. Men hva er det da som er typisk norsk, og hva er det vi tror er typisk norsk?
Hver 17. Mai feirer vi nasjonaldagen vår ved å gå i tog, veive med flagg og rope hurra. I løpet av dagen blir også nasjonalsangen sunget. Du hørte den oftere før i tiden, du gjorde det. Da tok folk og sang «Ja vi elsker» ved hver ledige anledning. Men man kan vel ikke forvente at folk kan mer enn første verset, og det blir litt kjedelig å synge det samme verset opp igjen og opp igjen. En annen ting som det ikke har blitt mindre av i løpet av året, er bunadene. Hvis du tilfeldigvis befinner deg i hovedstaden en 17.mai, får du virkelig sett et bunad show. Det myldrer av folk med bunader fra hele vårt langstrakte land. Alt i fra Hammerfest i nord til Lindesnes i sør. Hvis du ser godt etter kan du også finne et par samer. Når du først er i Oslo får du også muligheten til å se kongen vinke til folket fra slottsterassen sin. Den hyggelig fyr forresten. Det er ikke mange som hadde orket å stå der i flere timer og vifte med armene.
Kongen er jo ikke akkurat noe typisk norsk, selv om Norge har hatt monarki i mange år nå. Det finnes nok mange eldre monarkier i verden. Dessuten så er den nåværende kongefamilien egentlig dansk med litt inngift engelsk blod. Dansker er hyggelig dem. Engelskmenn også. Og det var jo også under danske tiden og unionstiden med svenskene vi fikk bunadene. På 1800-tallet var det viktig for mordmenn å bygge opp en norsk nasjonalisme, og vi trengte uttrykksmåter som skulle symbolisere det typiske norske. Da tok folk og lagde folkedraktene, delvis etter mønster fra tyske drakttradisjoner. Mange har påvist at også «urnorske» kultursymboler som hardingfela og deler av folkemusikken har kommet utenfra. Selv er jeg ikke så glad i hardingfele og folkemusikk, så jeg gråter ikke akkurat av den grunn. Heller ikke selveste 17.mai er egentlig utpreget norsk. Feiringen kan faktisk sammenlignes med de uttrykk for stammeidentitet som finne si Sør-Afrika. Sørafrikanerne er nok mer eksotiske enn oss i nord vil jeg tro. Barnetogene er nok noe som ikke afrikanerne har, men paradegåing er jo noe som vi også kjenner fra andre land. Til og med nasjonalhymnen «Ja vi elsker» er ikke komplett «urnorsk». Bjørn Stjerne Bjørnson ble inspirert av den finske nasjonalsangen da han skrev teksten.
«Bunaddagen» er en årlig folkefest, men vi nordmenn har klart å få til flere vi utenom årstiden. Dette har skjedd om vinteren under «store» sportslige arrangement. I 90’ årene har vi hatt VM på ski og Olympiske vinterleker. Mange tusen mennesker møtte opp for å heie frem de norske utøverne. Det ble mange norske medaljer, selv om det var nesten forventede gull som ikke kom med i samlingen. Publikum ble rost opp i skyene. Ikke bare heiet de på de norske, men på alle de andre deltakerne også. Dette var typisk norsk dette….. Dra meg baklengs opp i fuglekassa! Joda, folk heiet på alle de, men de mente det ikke! Det var «falsk» heiing. Andre nasjoner ville ha blitt sinte og skuffet, eller iallfall stumme av surhet. Men ikke nordmenn, nei! Vi jubler som om de skulle være folkehelter alle sammen. Viser oss for verden. I virkeligheten viser vi oss bare frem for kameraene. Gjør reklame for landet vårt. Dette gjør oss i grunnen til et falskt, overfladisk og festende folk. For vi liker å feste, vi gjør det. Spesielt med mange folk og en unnskyldning til å drikke seg kanon. Dette har begynt å bli typisk norsk. Får bare håpe at dette er noe som vi har fått fra andre land, og at det er andre som har de samme «syndromene».
Folkefestene har også ført til sterkere bånd mellom det norske folk. Det nærmer seg nasjonalisme. Jeg syns det er skremmende. Patriotisme er OK det, men nasjonalisme fører ofte til rasisme og fremmedhat. Dette er jo også en trend vi ser i politikken. Partiene fører en strengere innvandringspolitikk enn tidligere, og partiene med de strengeste får større oppslutning. En skam vil nå jeg si. Ikke fordi jeg syns vi skal slippe inn alle som ønsker det, men vi lever tross alt på den samme kloden. Norge er en av de rikeste landene i verden, det burde være vår plikt å hjelpe de som ikke er så heldige. Jo Gro, det kan hende at det er typisk norsk å være god, men bær ikke flere få være med på bølgen?
De «store» sportsarrangementene her i Norge, har også ført til innbilskhet blant vertslandet ellers jordnære befolkning. Sport her til lands er som oftest vinteridrett. Bare synd at dett ikke gjelder for store deler av verden. Mens vi tror at alles øyne er rettet mot vårt lille nord europeiske land, bryr de fleste seg ikke i det hele tatt. Og om de er interessert i en vintergren, så er det ingen nordmenn som deltar omtrent. For de «norske idrettsambassadørene» våre, vinner bar i konkurranser som bare 5 nasjoner deltar i. Da det for eksempel var sykkel VM i Oslo for noen år siden, var det ikke akkurat mange nordmenn med flagg og malte ansikter langs veibanen. Det er en stor internasjonal idrett, og vi behandlet den som en banjofestival på Sandvika. Nordmenn e i grunnen dårlige tapere. Derfor støtter vi heller ikke opp om «uinteressante» idretter og de norske utøverne som prøver å komme høyt opp på resultatlisten. Da vi fikk en kvinnelig VM vinner på landeverisritt ikke lenge etter Oslo VMet, var plutselig sykkelsporten er verdensidrett som man stolt kunne få medalje i.
Typisk norsk, ja. Det er nok blitt ganske uttynnet nå. Vi må jo huske på at det typiske norsk er ofte det samme som den norske kulturen, og det er umulig for en kultur å ikke bli blandet med inntrykk og påvirkning fra andre kulturer. Derfor har det blitt gjort forsøk på å sammenfatte hva som er norsk, ut fra synet at «norsk er til enhver tid det som noen sier er norsk, og det som er norsk, og det som kan uttrykk dette, er også norsk». Ut i fra dette kan vi jo si at det vi syns er typisk norsk, er typisk norsk. Detter er jo veldig bra, for da kan jo vi med hodet over vannet si at 17.mai likevel er norsk.
Store internasjonale fester og sportsarrangementer er noe som ikke skjer daglig, ikke engang her i Norge. Så hvordan er det norske folk til hverdag? Sidrumpa, trauste og jordnære er adjektiver som kommer ofte opp i beskrivelser av nordmenn. Det kan man vel være litt enige i, men dette behøver jo ikke å være så negativt, gjør det det?. Vi nordmenn er jo også ganske naive og litt påvirkelige, men samtidig så er vi ganske skeptiske. Dette gjør at vi ikke hopper på noe som er veldig urealistisk og vilt, men med litt overtalelse blir vi med på det meste. Men det var en ting vi ikke ville bli med på, selv om det var en hel del overtalelse med i spillet. Ved folkeavstemning sa folket nei til medlemsskap i Europa Unionen. EU spurte oss om vi ville være med å bestemme hva som skal skje med Europa, men folket vendte til slutt tommelen ned for tilbudet. Vi har nok med oss selv vi! Norge er et spesielt land med spesielle hensyn Dette gjorde oss til et enda mer «utenfor land» enn det vi allerede var. Dessuten så er det noe med unioner som vi ikke er særlig glad i. For det er ikke bare beliggenheten som gjør at vi står utenfor det gode selskap. Med nisselua nedover øra og stumpen ganske godt sittende på tradisjonene, så har vi det ganske godt på egen hånd uten, Brussel og flere kranglene politikere enn det vi allerede har. Her kommer også de tre fine superlativene igjen: sidrumpa, trauste og jordnære. Hvorfor satse på et spill som har usikker gevinst, når vi er et såpass rikt land at vi kanskje kan tjene mer uten den store risikoen på egen hånd? Vi nordmenn har jo alltid hatt beina trygt plantet på jorda. Derfor tror jeg at vi trygt kan klare oss uten storkaksene nedover i Europa.
En annen typisk ting for oss nordmenn, er likhetstrangen. Det er så utrolig viktig å ikke skille seg ut. Man må følg janteloven. Du skal ikke tro du er noe. Det er også strengt forbudt å vise at man er «bedre enn andre». Å vise velstand og suksess blir også sett veldig ned på. De eneste som til en viss grad får lov til å skille seg ut, er de som har kommet frem i verden på Askeladd prinsippet. For de som ikke klarer å komme seg opp fra det vanlige middelsklasselivet på egen hånd, har en annen måte å skille seg ut fra mengden på uten å få folk på nakken. Det er å følge reglene og normene bedre enn alle andre. Janteloven bestemmer nok mer ubevisst enn bevisst. Det er bare sånn vi nordmenn er oppdratt. Om vi kan gjøre noe med det? Vel, jeg vil heller være en typisk nordmann, eller nordkvinne for å være politisk korrekt, enn en overfladisk amerikaner. Selv syns jeg det er helt OK å være norsk. Vi har det jo tross alt ganske bra her vi sitter.
Noe som er veldig viktig for oss nordmenn, er å kunne få lov til å moralisere. Vi er veldig glad i å ha rett. Sannheten framfor alt, vet du. Fromme og besteborgere klinger fint i våre ører. Nordmenn er spesielt flinke til å moralisere på bortebane. Der kan man vel si at vi er verdensmestre. Det har også utlendinger lagt merke til. Noen har uttalt at «geografisk er Norge i Nord-Europa, men psykologisk sett er de i Himmelen». Med det samme vi er innpå utlendinger. Det har også blitt sagt om oss nordmenn at vi er «de rene zoofytter» uten noe vidd eller sans for humor. Selv skjønner jeg ikke hvor dette kommer fra. Jeg ler nesten hver gang jeg hører svenskevitser.
Andre ting som er typisk norsk, er naturen og kulturlandskapet vårt. Vårt lille lang strakte land har mye forskjellig natur, vær og temperatur å by på. Alt kommer an på hvor du befinner deg, men skog og mark er det mye av uansett. I den sammenhengen har vi noe som heter allemannsretten, som gir alle lov til å ferdes i naturen. En annen ting som du finner, eller rettere sagt ikke finner, er borger eller ruiner av borger. Siden Norge aldri har hatt noe skikkelig adel, har det heller ikke blitt bygd en eneste borg. Dette er veldig utypisk sett i europeisk sammenheng.
Som alle andre nasjoner, har også vi typiske norske symboler. Sammen med bunaden og hardingfela har vi en rekke nyere typisk norske gjenstander og matretter. Sparken, ostehøvelen, nisser, tusser og troll, lutefisken, rakefisken, klippfisken, lefsa, rømmegrøten, brunosten, flatbrødet og mjøden bare for å ha nevnt noe. Personlig er jeg ikke så veldig glad i noe av dette, selv om ostehøvelen er utrolig praktisk. Men det er ikke noe å skryte av. Hvis jeg først vil ha noe typisk norsk, så tar jeg meg «et lite stykke Norge» i stede.
Forside
