Forside
UngBlog
Aktuelt
Sport
Kultur
- Film
- Musikk
- TV
Data og spill
Utdanning
Mote og trender
Skolestiler
Infobasen
Spørrebanken
Kontakt oss

Du er nå her:  index > skolestiler>
Kjærleik sorg

Sjanger: Essay
Forfatter: Espen Langrusten
Lagt ut: 18.09.04
Skriv ut:
Forside:
Det har no gått nesten eit år sidan Jan flytta til Bergen. Før så budde han i det lille tettstedet Heidal . Line og Jan var Kjærastar før han flytta, no er ho heilt åleine ikkje nokon å være samman med. Besteveninna Kari har ikkje snakket med Line sidan han flytta. Det er nok fordi ho likte Jan, han var jo den guten som var mest populær hos jentene.

Bang, det smell i pulten til Line.
- No får du se å våkne opp, det tredje gongen på tre dagar eg snakkar til deg!! srik den sinte Læraren Pedersen til Line, mens han slår Linjalen i pulten.
- Viss du ikkje kjerpar deg så sender eg med melding heim til foreldra dine.
Line tenkjer bare på Jan, ho kan ikkje noko for det. Han lova jo å skrive, kvifor gjær han ikkje det da? I skulegården spelar de fleste elevane fotball eller kastar håndball. Line står for seg selv i eit hjørne og tenkjer på Jan, ingen pratar til Line. Plutseleg kjem den gråhårete å sinte lærar Pedersen gåande bort til Line.
-Kvifor søv du på pulten i timane? Spør Pedersen med stinkande røbett ånde.
-Eg, eg veit ikkje eg, kanskje fordi eg legg meg så seint om kveldane. Seier Line med nølande stemme, og ser ned i bakken.
-Ja eg pleiar å legge meg seint om kveldane. Då må du prøve å legge deg tidlegare. Seier Pedersen i det han går.
Der hadde eg flaks , kanskje eg må prøve å være våken i timane det er jo konforanse time snart.
- Line, korleis hadde du det på skulen i dag? spør mora ved middags boret. Line forskyn seg med ein stor potet. - Eg hadde det fint , og matte prøven gjekk bra.
- Det var da flott å høre. Bare han kunne skrive eit brev, han lova jo det før han flytta til regnfulle Bergen, det regner jo der heile året. På den utslitte pulten til Line heng det tre bildar, eit av mora, eit som heng skjevt som er av faren og eit stort ett av Jan, Jan Jensen. Om eg bare hadde hatt adressa hans kunne eg bare ha skrive til han, men den har eg ikkje.
Etter at Line har gjort leksar drar ho ned til Super’n, det er den nye store butikken på 900 m. Der samlas alle som bur i nærheten av Super’n. Alle pratar til kvar andre uten at Line, ho bare står der og ser på dei andre snakke. Ingen vil snakke med Line, er eg ikkje bra nok? Tenkjer ho mens ho sparkar ein stein så langt ho klarar.

Igjen smell det på pulten til Line, det er Pedersen som ser at Line søv på pulten.
- No er det siste gongen eg snakkar til deg
- Gå ned til rektor ! Skrik Pedersen så høgt han kan, han blir heilt raud i ansiktet.
Line går sakte ned til rektor i håp om at det skal ringje ut. Men det gjær det ikkje. Rektor Jørn Andersen er en gammel og senil mann som alltid går i dress med raudt slips.
- Jaså du søv i timane. Seier han med eit skremande blikk.
- Det er ikkje lurt du veit kva som skjer med karakterane da?
- Ja...det veit eg.
- Ja så gjær noko med det, seier Andersen og går.

- Line eg hørte at du hadde vore hos Rektor, seier mora med eit strengt blikk.
- Ja, eg...
- Ikkje noko men, kvifor var du der?
- Eg var fordi eg var uteke til elevrådet, seier Line og går. Det skadar vel ikkje med nokon hvite løgner i blant tenkjer ho.

Plutselig ein dag kjem det eit brev til Line.
- Det er fra Jan. Skrik Line så høgt hun klarar og løp ned trappa så man kunne tro at det var brann. På brvet står det:
Kjære Line
Eg beklagar at eg ikkje har skrive før, men det har vore så hektisk med all den flyttinga. Men no er eg endeleg ferdeg med det, så eg håpar at det ikkje gjær noko at eg kjem laurdag den 2.11. Har du hatt det fint i sommar ferien ? Det har ikkje eg. Det er slitsomt med all den flyttinga.
Skriv snart
Hilsen Jan

Line blir kjempe glad ho sett seg ned og begynnar å skrive med ein gong.

På skulen så går det bedre, ho får bedre og bedre karakterar, noko som gjer moren veldig glad .
- Det var da så veldig bra du gjorde på prøven Line, seier Pedersen med stemme som aldri nokon har hørt makan til.

Laurdag den 2.11 kjem Jan med toget 15 minutter forsinket. Det er bra til å være NSB.
Line og Jan står og ser på kvarandre i 5 minutter.
- Korleis har du det? Spør Jan mens han ser Line i auga.
- Eg har det bra når eg er samman med deg. Seier Line mens ho gir Jan eit vått kyss på munnen.
annonser: