Oppgaven : Ensom? Hvorfor? Hvorfor skal livet være så vanskelig? Hver dag er en ny utfordring, med nye problemer, med nye bekymringer. Eller for noen bare nye gleder og moro. Hvorfor skal det være så forskjell på alle, kan ikke alle bare ha det greit? For meg er livet ei suppe, ei suppe som jeg ikke kan gjøre noe med.
Hver morgen når jeg våkner vil jeg bare sove igjen , og hver kveld er det et evig problem for og få sove. Hvorfor? Folk sier til meg: ”Under en mørk sky, skinner alltid sola.” Er dette sant? Gjør den virkelig det? Kanskje for noen, men ikke meg. Nei, jeg tror at jeg er dømt til å leve i evig redsel, evig savn og for evig ha det vondt. Jeg vil ikke ha det sånn. Jeg vil vokse opp, og leve livet godt mens jeg vokser. Jeg vil få et fint hjem, med god utdanning, og en dag gifte meg med drømmemannen. Men der har vi også et problem, i vert fall i midt tilfelle, som vanlig. Kjærlighet, hva er kjærlighet? Man blir sammen med noen, vi har det greit i noen uker, kanskje måneder, så, så går alt nedover. Man begynner og krangle, man treffes ikke lenger og til slutt er det ikke mer. Og så sitter man igjen der helt alene med kjærlighetssorg. Er det, det man kan kalle kjærlighet? Vist det så vil aldri jeg gifte meg. Nei, det får vel også gå til de som lever livet på skyende, uten problemer, uten bekymringer og slikt.
Ja, ja. Midt liv er ei suppe. Angst for at noe skal skje hele tiden. Jeg har få ting i livet som betyr noe, men det er vel noe av det beste. Venner som bryr seg, og familien som tar seg av meg på godt og ondt. Kanskje jeg ikke har det så galt likevel da. Eller? Ikke alle har venner og familie. Ikke alle kan få lov til og være så heldige. Men likevel føler jeg meg ensom og forlatt. Likevel har jeg bekymringer og angst. Og for ikke og glemme kjærlighetssorg. Kjærlighet som skal være så bra. Hæ? Det er bare en ting til som gjør livet vanskelig.
Når skal dette ta slutt? Tar det slutt? Ikke vet jeg. Det er som en ond sirkel, en sirkel jeg aldri kommer ut av. Fins det ei sol bak hver sky for alle? Vist det, er det kanskje et lite håp for meg og da? Kanskje. Ja vi sier det, da har jeg i vert fall et lite håp, men bare et lite.
Merk mine ord: livet er vanskelig, men i vert fall for noen, er det ei sol bak de grå skyene, men bare noen. Kanskje for meg, eller kanskje ikke, men det er vel bare enda en ting jeg må vente på, enda en ting jeg må tenke på?
Forside
