- Ja?? Svarte Hanne fra andre etasje og la fra seg krimboken hun hadde holdt på lest. – Hva er det??
- Kan du gå en liten tur med Baldor?? Han trenger en liten luftetur, han har vært for mye innestengt. Hanne sukket stille og gikk ned til moren.
- Vær så snill, vær nå litt grei, sa moren og gikk inn i stuen. Hanne fant frem hundebåndet, og Baldor sprang ut av hundehuset da han hørte lyden av hundebåndet som ble tatt ned av knaggen. Hanne måtte smile litt for seg selv. Selv om Baldor av og til var en plage, kunne hun ikke gjøre annet enn å smile.
Solen skinte, og noen steder på himmelen kunne Hanne skimte noen blå skyer. Hanne tok igjen glidelåsen på den røde jakken sin, på tross av solen, var det ingen varme ute. Men en kan jo ikke forvente det så langt uti høsten som vi er kommet, tenkte Hanne. Laaaang foran henne gikk en veldig happy Baldor og snuste på alt og alle, til og med mennesker som gikk forbi. Men det virket ikke som om de brydde seg så veldig, de bare smilte til Hanne, klappet Baldor og gikk videre. Så klart, ikke alle gjorde det, men mesteparten. Plutselig kom hun ut på en liten sti, som hun aldri hadde utforsket før. Før, når hun gikk turer hadde hun alltid tatt veien til høyre og tatt den vanlige runden, men denne gangen bestemte hun seg for å ta stien til venstre, selv om hun hadde fått mange advarsler av moren om å ikke gå så langt inn i skogen. Hun veivet vekk greinene som kom i fjeset, og så plutselig litt lys i enden av alle trærne. Siste stykket løp hun med Baldor springene ved siden av. Da hun kom til endes av skogen sukket hun fortapt, så vakkert!! Foran henne åpenbarte det seg en slik skjønnhet at hele sjelen ble fortapt. Det var en diger, grønn og frodig mark. De siste regndråpene fra regnbygen tidligere på dagen, hadde lagt seg godt til rette på gresset og glitret som en skinnende stjerne. Baldor hadde også stoppet og snuste forventningsfull ut i luften. Hanne klappet Baldor kjærlig på hodet, før hun fortsatte å beundre skjønnheten. Himmelen var lilla og med et snev av rosa. Rundt henne i greinene kvitret lystne fugler av alle slag. Hanne følte seg som forhekset. Plutselig vibrerte det i lommen på treningsbuksen hennes, og Hanne tok opp den gamle nokia-mobilen sin og så på displayet at hun hadde fått en melding. Hun klikket opp meldingen. Hun ga fra seg et lite kvekk og la mobilen skremt ned i lommen igjen. I meldingen hadde det stått:
Jeg vet hvem du er. Jeg vet hvor du bor. Jeg vet hva du gjør akkurat nå.
Den var fra et skjult nummer. Hanne svelget og plutselig smilte hun. Herregud! Hvor skremt går det an å bli, tenkte hun og pustet lettet ut. Det var jo sikkert bare en av vennene hennes som ville tøyse med henne!! Men i underbevisstheten, var hun ikke helt sikker på det. Jeg tror jeg har lest for mange krimbøker, sa Hanne lavt for seg selv og ruslet litt rundt på marken. Hun satte seg ned og tok litt gress i hånden. Det var vått, men friskt og herlig å ta i. Hanne reiste seg opp og så plutselig forskrekket rundt etter Baldor.
- Baldor?? Hvor har du blitt av?? Ropte Hanne hjelpeløst og sprang rundt og flyttet på greiner og kvast. Hun sprang rundt og ropte navnet hans flere ganger. Men ingen Baldor kom. Etter en halv times leting satt hun seg utmattet ned på en stein, da hun plutselig hørte et hundepiv. Hanne reiste seg raskt opp og sprang i den retningen hun hadde hørt det fra. Etter litt så hun plutselig Baldor, han lå liten og pivende, på gresset med forlabbene foran seg. Hanne satte seg på huk foran ham og trykket ham inntil seg.
- Å, stakkars, hva har skjedd med deg?? Baldor løftet hodet og slikket hånden hennes forsiktig. Hjertet hennes blødde, å så søt han var!! Plutselig så hun hva som hadde fått ham til å rope, under øyet hadde han fått seg et skikkelig stort, ekkelt sår. Blodet rant nedover. Hanne tørket litt blod vekk med graset, og løftet Baldor opp i armene sine. han har sikkert bare skrapt seg på noe spisst, tenkte hun og smilte trist. Baldor protesterte ikke, men la seg godt til rette i armkroken hennes. Hanne skulle akkurat til å gå hjem med Baldor, da hun ble oppmerksom på noe. Under noen grener lå det en svart pose. Hanne stoppet, la Baldor forsiktig ned på bakken og drog frem posen. Den var minst en meter lang. Tenk hvis det var en drept unge som lå der, tenkte Hanne, og så det for seg. Frokosten kjentes som en diger, ekkel klump i magen. Hanne brakk seg og kjente plutselig en merkelig stank fra posen. Det luktet gammelt. Hanne pustet dypt inn og åpnet posen…. Men inni posen lå det bare masse gamle klær!! Hanne pustet lettet ut og så på de gamle klærne som lå der. Hun løftet opp Baldor igjen og gikk hjemover. Hun fulgte stien tilbake, og da hun gjennkjente gamle trakter, smilte hun av seg selv. Hun som hadde trodd at det var noe skummelt som skulle skje!! Nei, akkurat der og da bestemte hun seg for å slutte å lese så mange krimbøker, man blir paranoid av det….
Forside
