Jeg lå i sengen min og stirret opp i taket. Hva skulle jeg gjøre med livet mitt?? Ikke var jeg god i sport, eller matte og heller ikke norsk. Eller KRL, eller samfunnsfag for den saks skyld. Det var ikke noe jeg var god i eller spesielt god i. Bortsett fra å lage ting, designe. Det var min lidenskap, men det går jo ikke an å leve av det, eller??
Tiden gikk, klokken paserte 3, 4,5,6,7,8. Jeg lå bare i sengen min og tenkte triste tanker. Hva er pointet med å leve egentlig??Man fødes, lider og dør. Hvorfor ikke bare død med en gang?? Kanskje det er et bedre liv etter døden?Jeg sukket og smilte trist av meg selv. Så patetisk! Ligge her og bare tenke selvmordstanker! Plutselig ringte det på døren. Jeg gikk ned og åpnet. Det var mamma som kom hjem fra jobb.
- Kan du hjelpe meg med varene?
- Jada, svarte jeg og tok varene inn i huset og begynte å rydde utav posene. - mor?
- Ja??
- Hva skal det bli av livet mitt?? Jeg er jo ikke god til noe som helst!!
- Ikke si slikt, sa mamma strengt mens hun begynte å rydde ut av hun og. - Du er veldig flink til å designe. Du kan bli designer.
- Ja, men går det an å leve av det??
- Selvfølgelig gjør det det barnet mitt, sa mamma og smilte. - Bare se på alle klærne som finnes, noen må jo designe dem. Sannheten traff meg som en pil, og jeg måpte. Det hadde jeg aldri tenkt på før!! En rar varme bredde seg i kroppen min. Endelig visste jeg hva jeg skulle gjøre med livet mitt!!
Forside
