Her skal du høre om den gangen jeg, Malin, reiste til Oslo, uten at mamma visste om det, og om forholdet mitt til David, min første kjærlighet…:
Det var en onsdags ettermiddag. Jeg brøt meg frem mellom elevgruppene som hadde samlet seg i gangene. Mange skrek etter meg at jeg måtte skjerpe meg kraftig, men jeg enset ikke et ord. Jeg var altfor oppspilt. Smilet mitt hadde gått helt rundt hodet hvis det ikke var for ørene. Jeg var så glad, endelig var sjansen der, Cecilie og Helge hadde bedt meg på med på Good Charlotte konserten i Oslo til helgen, og best av alt, David skulle være med! Jeg måtte hjem å gjøre meg klar til den store avreisen på fredag, men viktigst av alt, jeg måtte få lov å reise til Oslo. Jeg bor jo tross alt i Trondheim, et godt stykke fra Oslo. Jeg kastet meg på mopeden og suste hjem. Vel hjemme satte jeg meg ved kjøkkenbordet sammen med mamma, som hadde mammapermisjon.
- Hva er det du smiler sånn etter? spurte moren forundret. Noe jeg burde vite? forsatte hun.
- Vel, du bør vel vite det, sa Malin, noen venner av meg skal til Oslo i helgen. De skal på Good Charlotte konsert der. Moren satte opp et spørrende uttrykk. – Hva har dette med deg å gjøre da?
- Vel, jeg er på en måte blitt bedt med, Malin så på moren med bedende øyne, kan jeg? Jeg betaler alt selv, jeg har jo masse penger igjen fra sommerjobben min vet du.
- Jeg synes du er litt for ung til å reise til Oslo alene, sa moren.
- Men jeg er jo ikke alene! Vi reiser en hel gjeng. Det er jo til og med noen som er 19 år med. Jeg er jo 16 mamma. Jeg satte opp bambi øynene.
Det ble en lang pause. – Nei, sa moren og ødela mine planer helt fullstendig. Jeg så for meg livet mitt som World Trade Center, og mamma var flyet som kjørte inn i meg og knuste meg totalt.
- Fy søren! Du er så feig, mens Marianne fikk lov til alt da hun var 16, får jeg så vidt lov å krysse gata alene! Tusen takk for at du ødelegger livet mitt, jeg trampet opp på rommet mitt, og forlot en paff mor sittende nede på kjøkkenet.
Jeg hater henne! Så inderlig mye! Marianne, søsteren min, er 18 nå, men da hun var 16 fikk hun gå på fest, hun fikk lov å reise på weekend tur til Kristiansand med venninnene sine og alt!
Det banket på døren min, mamma kom inn.
- Sa jeg kom inn, overrasket av at de ordene kom ut av munnen min forsatte jeg.
- Mamma, denne konserten betyr mye for meg. Vær så snill?
Hun så på meg. – Mitt svar er endelig, det blir ingen tur til Oslo denne helgen. Men neste helg kan jeg, deg, Svein, Helene, Sissel, Marianne og Nikolay reise til Oslo på en liten ferie. Hva sier du til det?
Åååh! Du forstår ikke! Jeg vil reise på lørdag, jeg vil reise med vennene mine, ikke med den dustete familien til Svein! Jeg vil ha et sosial liv jeg også! Kan ikke du gå ut herifra? Jeg vil ikke snakke med deg akkurat nå. Jeg snudde meg til pcen og logga meg på msn.
Jeg skal få deg litt inni denne historien, først skal jeg fortelle hvem de forskjellige personene er. Cecilie er bestevenninna min og Helge er kjæresten hennes. David er min store kjærlighet, men det vet ikke han. Familien min er ganske innvikla, men jeg skal prøve å forklare så godt jeg kan. Mamma(Liv) møtte først Jon, som hun ble gravid med, men de gikk hver sin vei da Marianne ble født. Så møtte mamma Eskil, som er min pappa, og de fikk meg, men da jeg var 9 år, stakk Eskil av med bestevenninna til mamma, Kjersti, som var gift med Svein. Henger du med så langt?
Deretter begynte Svein og mamma å få kontakt med hverandre, og til slutt giftet de seg og fikk Nikolay som nå er et halvt år. Svein hadde to døtre fra før av, Helene og Sissel som er mine stesøstere. Helene er 19 år og Sissel er 18 år. Jeg kaller de for de onde stesøstrene. Skjønte du det? Uansett så takler jeg ikke trynet på Svein, Helene eller Sissel. Svein er psykolog, og blir jeg sur, skal han alltid ha medfølelse, Helene og Sissel skal utdanne seg som faren, psykolog, og da blir det to flere som skal bry seg.
Cecilie og David var pålogget på msn. Jeg sa til Cecilie: ” jeg får ikke reise til oslo, dragen har slått seg vrang.”
Cecilie: hva? Hun kan ikke mene det. Det er jo årets største opplevelse, du kan ikke gå glipp av den.
Malin: jeg vet, men svaret hennes var endelig. Hva kan en stakkars jente gjøre?
Cecilie: du kan jo si at du skal ligge bli med camilla på hytta, hun skal jo opp der med familien, og så reiser du til oslo.
Malin: Cecilie, jeg elsker deg akkurat nå! Jeg sier det til henne! Yes! Livet mitt er tilbake! Tusen takk, jeg går å spør henne nå. Snakkes.
- Mamma, jeg angrer på hva jeg sa. Jeg satt i trappa med bedende øyne.
- Jeg er skuffet over at du kan snakke til meg på den måten, Malin Therese. Oi, mamma sa bare hele navnet mitt når hun var skikkelig irritert. Hun forsatte: - men siden du sier unnskyld så fint, skal jeg la det gå for denne gangen.
- Tusen takk, mamma, jeg gikk bort til henne og ga henne en stor klem.
- Så, hva er det du vil? Mamma hadde gjennomskuet meg.
- Vel, jeg ringte til Camilla og hun skal jo heller ikke på konserten, så hun lurte på om jeg ville være med på hytten med henne i helgen, jeg tok en lang pause, kan jeg det i det minste? Det er bare et par mil unna herifra.
Mamma så på meg med ”nei” blikket. – Selvfølgelig kan du det vennen. Jeg hoppa på henne! Tusen takk!! Jeg skrek så høyt at hun måtte le av meg.
- Jeg går opp for å pakke, sa jeg i lykkerus.
Neste dag på skolen hoppa jeg opp på ryggen til Cecilie, så hun deiset i bakken med meg oppå henne.
- Syke, syke mennesker, lo David da han gikk forbi oss.
- Kan du slutte å flørte med dama mi, sa Helge med et flir rundt munnen.
Jeg reiste meg opp og hjalp Cecilie å ta bøkene i sekken. Helge ga et lite kyss på Cecilie sitt kinn.
- Hva er det vi er så glade for da, spurte Cecilie.
- Gjett hvem som skal til Oslo da? Jeg smilte fra øre til øre.
- Fikk du lov?! Jaaaa! Hva gjorde du for å overtale henne?
- Haha, hun vet ikke at jeg skal til Oslo, hun tror jeg skal på hytta med Camilla hun.
- Du er gal! Jeg bare tulla med det der altså, du må ikke gjøre det.
- Jo, nå er jeg allerede i gang, nå mangler eg bare å få Camilla med på det.
Det ringer inn og jeg går fra de med det største smilet i verden.
Da frøken kom inn i klasserommet, sa hun ingenting, skrev bare opp på tavla oppgavene vi skulle gjøre. Da jeg slo opp på side 189, kastet noen en lapp bort på pulten min. Jeg så rundt meg, og skjønte ikke hvem som hadde kastet den. Jeg leste den, det stod: ” hei, skal du være med til Oslo? Jeg gleder meg veldig, spesielt mye hvis du skal klems david.”
Jeg ble helt lamslått, jeg så bort på han, og han smilte mens han mimet med munnen at jeg skulle skrive tilbake.
Jeg skrev:” jepp, det skal jeg. Det er koselig at du vil at jeg skal være med da kos Malin.”
Jeg begynte på oppgavene, og ventet på lapp tilbake fra han, men den kom ikke. Det ringte ut og David gikk uten å se på meg engang. Jeg begynte å lure på om jeg sa noe galt, men jeg måtte ikke tenke på det nå, jeg måtte finne Camilla.
- Camilla! Jeg sprang etter henne.
- Hva er det? Hun så spørrende på meg.
- Vel, jeg er nødt til å spørre deg om en stor tjeneste.
Jeg satte meg ned og forklarte, hun sa at det var absolutt ingen problem, og at jeg sikkert hadde gjort det samme for henne.
Jeg gikk inn til siste time, med en god følelse, men langt inne i hjertet, låg samvittigheten og gnagde, men ikke hardt nok til at jeg kunne merke det…
Da jeg kom hjem den torsdagen, var mamma i dårlig humør.
Hun ga klar beskjed om at hvis jeg ville reise, så måtte jeg vaske og rydde på rommet mitt, og masse annet slit.
Jeg brukte hele 3 timer bare på å rydde rundt om på gulvet, og enda en time på å vaske. Jeg var helt utslitt etterpå, men da jeg logget meg på msn etterpå, var humøret på topp igjen. David var nemlig pålogget. Han sa hei og jeg svarte tilbake. Men så etter en stund måtte han gå, og han hadde ikke sagt noen ting om lappen jeg hadde fått eller noe. Tenk hvis han bare lurte meg? Jaja, bekymringer siden, nå skal jeg bare fokusere på turen min til ”hytta”.
Jeg la meg tidlig den kvelden, i 8 tiden. Jeg var ikke trøtt, men ville være uthvilt til helgen, for da skulle jeg være oppe hele natten å høre på Good Charlotte! Jeg sovnet med et smil om munnen den kvelden.
Neste dag på skolen var forferdelig kjedelig. Jeg klarte ikke konsentrere meg, og fikk flere skjenneprekener av frøken, men jeg brydde meg ikke, for nå var det bare timer til jeg satt på flyet på vei til Oslo.
- Okey, har alle fått med seg at flyet går klokka halv 5? Cecilie var i full gang med turen.
- Ja, Cecilie, du må ha sagt det minst 99 ganger nå! Jeg lo mens jeg sa det.
- Hva skal du si til moren din da? Cecilie fikk et rykk i ansiktet.
- Jeg sier at vi må kjøre tidlig, sånn at vi får mer tid på hytta, jeg ble plutselig bekymret, hva hvis det ikke gikk?
Vel hjemme forklarte jeg at jeg måtte gå med en gang, for vi skulle kjøre halv 5. Mamma slukte den totalt og jeg kjente at nå begynte sommerfuglene i magen å fly rundt om kring.
Da jeg kom frem på flyplassen, etter å ha parkert mopeden sikkert i parkeringshuset, møtte jeg Cecilie og Helge. David kom snart, han måtte visst parkere mopeden.
Da alle var kommet på plass, leverte vi billettene og kom inn på flyet. Jeg fikk sitte ved siden av David og Jørgen, som er en kamerat av David, mens Cecilie og Helge satt med hverandre og Kjersti, som er kusinen til Jørgen. Jeg prøvde å si noe til David, men fikk ikke ordene ut, så det var stille, helt til han sa
- Hvor mye maste du på moren din da, til å få lov å reise?
Hva skulle jeg si, hvis jeg sa sannheten, kom han sikkert til å tro at jeg var verdens største dust!
- Eh… jeg fikk lov nesten med en gang jeg, måtte bare rydde rommet og sånn, du vet, det vanlige.
Redda meg utav den krisa ja. Men det kommer sikkert til å bli flere, jeg er så død, hvorfor gjorde jeg dette? ? ? Hvorfor? ? ?
- Ja, det er vel det vanlige ja. Han smilte.
Jeg så ned i boka jeg hadde tatt med meg, redd for å rødme totalt i hele ansiktet, men jeg tror det gikk bra.
Flyturen tok bare rundt en halvtime, og snart fikk vi bakkekontakt igjen.
Da vi kom ut fra flyplassen, tok vi taxi til hotellet vårt. Det var dyrt, men jeg tjente over 7000 kr på sommerjobben min, og mamma sendte med meg 2000 kr, så jeg hadde rikelig med penger.
Jeg måtte ligge på rom med David(JIPPI!), og Kjersti, så jeg var godt fornøyd jeg, bortsett fra at Kjersti så ut til å falle litt for David.
Fredagen gikk ikke til så mye, vi var trøtte etter all by vandringen, så hele gjengen la seg i 10- tiden. Men lørdagen og konserten var like rundt hjørnet, så jeg var i lykkerus, selv i søvne.
Lørdags morgen var jeg morgenfuglen. Jeg var først oppe, så jeg gikk likegodt i dusjen. Jeg skyllet sjampoen ut av håret, da jeg hørte at noen kom inn. Det var David. Søren, det skulle vært lås på dørene.
- Unnskyld, Malin, jeg skal bare stelle meg litt, håper du ikke har noe i mot det, jeg skal gå ut når du er ferdig i dusjen.
- J-j-a, det går bra det, jeg var så flau, hadde han sett meg nå, hadde jeg lagt rød refleks på han.
Jeg ble ferdig i dusjen, men David hadde gått ut allerede. Så jeg tørket meg, kledde på meg og var klar for dagen.
Da jeg kom ut fra badet, hadde Jørgen, Cecilie og Helge kommet inn, og Kjersti satt i senga si og lakket neglene sine knall rosa. Jeg må innrømme at jeg ikke likte Kjersti noe særlig, men det er vel pga at hun så ut til å like David.
- Er alle klare? Vi må komme oss ut i byen, for å kjøpe klær til i kveld, sant Malin? Cecilie blunket til meg, jeg kjente rødfargen fylle ansiktet mitt.
- Ja, vi er vel det, sa Kjersti.
Etter lang tid ute, gikk vi hjem for å gjøre oss klar til å gå på konsert. Da David var ferdig på badet, og kom ut, trodde jeg at jeg skulle besvime. Han var så fin! Han hadde kjøpt den genseren jeg hadde sagt at han ville kle, og hadde på seg en lys dongeribukse. Håret hadde han bare lagt sånn som det var, og det var kjempefint.
Vi gikk oppover gaten inn til stedet der konserten skulle være. Jørgen og Kjersti gikk fremme og snakket om hvilken av familiene deres som hadde mest penger, og Cecilie og Helge gikk langt fremme og pratet om alt mulig.
Dermed gikk jeg og David bak alene. Det var stille, ingen av oss våget å si noe. Tilslutt spurte han meg:
- Du er ikke sammen med noen, er du? Han så på meg med de speilgrønne øynene sine.
- Jeg er nok ikke det, nei. Jeg kjente den kvalmende rødfargen komme igjen oppover halsen min.
- Okey, ingen spesiell du kunne tenke deg heller?
- J-jo, det er da det, jeg så ned i bakken.
- Det er vel noen av de eldre det da, han flirte.
- Nei, det er faktisk noen i klassen, jeg smilte for meg selv mens jeg sa det.
- Åh? Han hørtes forundret ut, for å si det sånn, så er jeg betatt av noen i klasse selv jeg. Han så på meg.
- Hva er det dere to turtelduer snakker om? Cecilie kom mellom oss og ødela hele samtalen.
- Nei, alt og ingenting, sa David.
Da vi kom inn i konsertlokalet, var konserten allerede begynt, jeg begynte å skrike i lag med Cecilie, og David og Helge var begge borte fra tankene våre.
Resten av konserten var helt rå! Jeg var i hundre, og best av alt, David kysset meg! Jeg tror vi er sammen.
Neste morgen våknet jeg utpå ettermiddagen, med gode minner i hodet. David lå i senga på andre siden av rommet. Jeg trodde han lå i samme seng som jeg, han gjorde jo det i natt. Jeg slo på mobilen min, 6 meldinger mottatt. 5 fra mamma, og 1 fra et ukjent nummer.
Jeg leste de fra mamma først, der stod det bare at hun var reist til bestemor, skulle være der en uke, så jeg måtte være hjemme med Svein og de onde stesøstrene alene. Marianne bodde i Bergen, så hun kunne ikke komme hjem. – Svarte! Sa jeg høyt for meg selv. Meldingen fra det ukjente nummeret skjønte jeg ikke, det stod: ”Kommer du snart eller? Jeg venter i resepsjonen.” Sikkert bare noen som hadde sendt feil.
Da jeg hadde stelt meg ferdig, kom jeg ut fra badet og fikk se David reise seg. – Fælt så lang tid du skulle bruke på badet da, sa han surt.
- Hva er det med deg da? Jeg så forskrekket på han,
- Det burde vel du vite, eller hadde du drukket så mye at du ikke husker det? Han gikk inn på badet og slengte igjen døra.
- Du hadde en heftig natt du ja, Kjersti satt i senga.
- Hva? Hva snakker du om? Jeg skjønte ingenting.
- Han der bergenseren du snakka med, han var rå lekker, du hadde flaks med han ja.
- Bergenser? Jeg kan ikke… Da kom minnene tilbake, en høy blond bergenser, jeg hadde vært innpå et hotellrom med han.
- Hva er det? Det ser ut som at du har sett et spøkelse, Kjersti lo av sin egen vits.
- DAVID! Jeg skrek etter han, og sprang innpå badet.
- Hva er det? Han så dumt på meg.
- Kysset vi i går? Jeg var helt fortvilet.
- Ja, men så kom han der bergenseren inni bildet, så drakk du deg full og glemte meg. Han så ned i gulvet.
- Jeg er så lei meg, jeg var så påvirket av alkoholen, jeg husker det nesten ikke selv. Du må forstå, jeg er forelsket i deg! Jeg gikk ut, og begynte å pakke, jeg sa ikke et ord til David, ikke engang da vi kom på flyet.
Jeg hatet meg selv, aldri mer skal jeg drikke, ALDRI!
David så ofte bort på meg, men sa aldri noe. Da flyet landet, gikk jeg først ut av flyet, Cecilie og resten av gjengen så meg forlate flyplassen, uten at jeg hadde sagt et ord.
Jeg satte meg på mopeden min, og suste hjem. Tårene strømmet på mens jeg kjørte. Hjemme parkerte jeg mopeden i garasjen og gikk stille inn, der satt Svein og de onde stesøstrene.
- Gøy på hytta? Svein smilte til meg.
- Ja, sa jeg kort, og gikk inn på rommet mitt, der lå jeg meg til å sove, og våknet ikke før neste morgen, da vekkerklokken min ringte. Det var skoletid.
Jeg spaserte innover korridoren, og støtte på David, jeg skulle til å si hei, da han avbrøt planene mine.
- Malin, jeg er forelsket i deg. Jeg vil ikke være sur på deg lenger.
Jeg var helt lammet i ansiktet, klarte ikke si eller gjøre noe. Da grep han tak i ansiktet mitt, og ga meg et stort kyss.
Deretter tok han meg i hånda, og vi gikk inn til timen. Det eneste jeg klarte å si var: - Du er flink til å tilgi. Han lo godt av meg da jeg sa det, og vi satt oss lykkelig ned på pult
Forside
