Heisann! jeg er en jente på 14 år som tror hun VAR forelsket. Gutten heter Tore skal jeg fortelle deg litt om "forholdet" vi hadde.
Det hele begynte tidli i sommer. vi var begge instruktører på den lokale fotballskolen. det var han som begynte det hele. han som begynte å flørte. han som begynte å snakke. men til slutt virket det som om alt var min feil. først snakket vi bare på fotballskolen, men jeg ville snakke mer med han. vite litt mer. så jeg tok opp jakten på mobilnummeret hans, og fant det. det var sankthans aften, jeg satt hjemme med mine foreldre og grillet, og sendte mellinger med Tore.
Først var jeg redd for hva han ville si når jeg sendte han melding uten at han hadde gitt meg nummeret sitt, så jeg skreiv besjedent: Hei! drive m da?? sitte her m mamma å pappa å grille eg;) Svaret jeg fikk var: Heisann du;) eg og sitte her å grille;) glede deg t i mårå???;) kos. det fjernet all tvil hos meg. vi sendte mellinger til klokken var ti den kvelden. som så mange andre kvelder.han flørtet alltid når vi snakte sammen. både på mobilen og når vi snakket sammen på fotballskolen. jeg kan godt si at jeg var litt med på d jeg og, men ville liksom ikke det samme som han, følte jeg. det verste var at han tidligere hadde flørtet ganske mye med en av mine bestevenniner, faktisk helt til vi var på fotballskolen. og det virket ikke som om min vennine, som forresten heter Iselin, har fått han ut av hode enda. så, for å ikke gjøre henne sur, så holdte jeg avstand. den avstanden var ikke stor, men stort nokk. etter at fotballskolen var over, møtte vi ikke hverandre så ofte. de gangene vi møttes var det alltid mange folk rundt oss, så vi tørte ikke ta kontakt med hverandre. vi snakket fortsatt på mobilen, men det var liksom ikke d samme.
på Norway cup(en fotball cup i Oslo) var Tore sammen med Iselin å flørtet. Meg, overså han. det var forferdeli! fra da av fant jeg ut at han var dritt. men som du sikkert vet kan man ikke kontrolere hvilke føleser du vil ha, og de du ikke vil ha! så jeg fortsatte å like han. jeg brøt all den kontakten jeg hadde med han. utenom når d var han som kontaktet meg. det var vanskelig, og er fortsatt litt vanskelig. når vi begynte på skolen igjen etter ferienbegynte han å kontakte meg igjen. og følelsene bare flommet opp i meg igjen. vi snakket også på MSN, det flørtet han vilt,og gjør det forstatt. en gang sa han "ska du på HOF?" eg svara:"ja...." "ja, de va sant! du ska jo vara m meg du då!! at eg konne glømma d!!" "ska eg d eg ja. nei men så kjet å veta!" svarte eg. eg trudde faktisk på han og! det viste seg å vere dårskap! han var ikke med meg. han ofret meg ikke et blikk engang. jeg ble sur. med god grunn vil jeg tro. etter dette hatet jeg han virkelig! han tok jo opp flørten på MSN igjen. men jeg giddet ikke mer. nå var jeg lei! jeg giddet ikke snakke m han. han var en dust! han må lære seg hvordan han oppfører seg i et forhold før han flørter med noen. jeg ble usikkerog skuffa.
Forside
