Vi satt 23 elever i klasse 9A og jobbet med et stort prosjekt om Laos da rektor plutselig stod i døra. Det gikk et sukk gjennom hele klassen. Rektor ba meg, Karen, komme på kontoret om 10 minutter.
Alle så på meg. Hva hadde jeg gjort? Kanskje det var den episoden som hadde skjedd i langfriminuttet? Da hadde jeg døypa en gutt i 8. klasse fordi han mobba noen 5. klassinger…
Det raste mange tanker gjennom hodet mitt da jeg gikk bortover gangen noen minutter senere. Hva ville skje på rektors kontor? Jeg fikk vondt i hodet og svettet i hendene. Jeg følte seg rett og slett elendig! Det var de lengste 10 minuttene jeg hadde opplevd noen gang.
Når Jeg banket på døra til rektor ville jeg bare løpe bort, men det var som om noen hadde fylt beina mine med bly så jeg nesten ikke kunne røre dem. - Kom inn
Nå var de ingen vei tilbake… jeg gikk forsiktig inn…
Rektor spurte litt om hvordan jeg hadde det, og om jeg var klar til å ta en utfordring.
Joda, nå som rektor hadde fortalt hva det var han ville meg, fikk beina tilbake sin vanlige følelse. Klart jeg ville ta imot utfordringen, hva det nå enn var, hvis rektor trodde jeg kunne klare det.
Rektor fortalte om utfordringen, og det var at jeg og 19 andre ungdommer var trukket ut for å reise til Laos. Skolen hadde meldt på elevprosjektet deres til Kirkens Nødhjelp , som driver humanitær hjelp der!
Jeg fikk to dager til å ordne seg på.
Jeg pustet lettet ut. Dette kom jo til å bli en spennende tur!
*
Det var en lang flytur før vi landet i Thailand to dager senere.
Så kjørte vi med buss inn til Laos. Det traff vi en dame fra Kirkens Nødhjelp som het Anne Kristine. Hun var prosjektleder. Anne Kristine fortalte oss litt om hvordan de jobbet:
Myndighetene i Laos hadde bestemt at det skulle bli forbudt å dyrke opium. Vi skulle lære bøndene å dyrke mat!
Anne Kristine fortalte oss at det nå sannsynligvis var slutt på all dyrkingen av opium i Long. Hun hadde nettopp vært på tur til mange steder rundt om kring uten å se en eneste opiumsåker!
723 opium-misbrukere var blitt avrusa. En avrusningsperiode er på 15 dager. Bak det ligger masse arbeid.
God vanntilførsel gjør nå at bøndene kan høste over dobbelt så mye mat i året nå enn før!
Det er også bygget gode veier til 10 av landsbyene, 11 nye skoler og bedre helsestasjon. Det er reint drikkevann til 7 av landsbyene.
Alt dette og mye mer har vi fått til ved hjelp av ca. 3 ½ millioner norske kroner fra Norske Utenriksdepartement.
*
Det var litt fra prosjektlederen.
Desember er den kaldeste årstiden. Ca 17° i husene om morgenen. Vi ble fortalt at det ikke har regnet en eneste dråpe siden september, men det var mye dogg om natta. Vi kunne altså se frem til dager uten noen varm dusj…
Dette virket som et veldig spennende land. Bare det å våkne i et hus der det kun er lys fra et lysrør i taket, høre på andeflokken til naboen, hanegal, insekter og masse fugler, var nok til å like dette fantastiske landet.
Det var vakre risåkre, blomstrende trær og frodig jungel nesten over alt.
En dag skulle vi besøke en fjellandsby som ligger i 1200 m. høyde. Da kunne vi se ned til bredden av Mekong, brun av jord og slam som ble til god gjødsel for elvebreddene når elva synker.
*
Det var litt av mine inntrykk fra turen til Laos. Jeg kommer alltid til å huske barna der nede som nå får vokse opp i et mye bedre miljø.
Forside
