Sur nedbør - Norges største miljøproblem? Norges problem med sur nedbør er et av verdens beste eksempler på at miljøproblemer er internasjonale. Forurensing kjenner ikke landegrenser, og et land kan dessvere ikke redde seg selv. Når tyskere tenker på sur nedbør, tenker de på død skog. Når nordmenn tenker på sur nedbør, tenker de på fisketomme vann og vassdrag. Skader i elver og innsjøer som er forårsaket av sur nedbør, er nemlig først og fremst et skandinavisk problem. Fordi berggrunnen lenger sør i Europa er mer kalkholdig, smuldrer den lettere opp og vannene blir tilført mer kalk. Det er derfor helt naturlig at forsuring av vassdrag er nokså uvanlig utenfor Skandinavia, selv om tilførselen av sur nedbør er større i enkelte andre deler av Europa. At fisk dør i Norge er ikke noe nytt fenomen. Sannsynligvis døde fiskebestanden ut i flere norske innsjøer allerede rund århundreskiftet, men det var ikke før på 1950- og 1960 tallet at fiskedøden ble koblet til sur nedbør. Forskerene ville imidlertid ikke tro på denne teorien med det første. I 1970 ble teorien godtatt også i de vitenskaplige miljøene, og norske bønder som gang på gang hadde hevdet at det store utland var skyld i at fisken deres døde tilsynelatende uten grunn, stod triumferende fram i avisene og hevet pekefingeren. Omlag 90 prosent av den sure nedbøren som ramer Norge, stammer fra andre europeiske land. Varme- og kullkraftverkene i Øst-Europa og Storbritania pluss biltrafikken i Europa, da er selvfølgelig Norge sitt eget gassutslipp inkludert, tar sakte men sikkert livet av norsk natur og miljø. Vi var i sommer vitne til at CO2-utslippene i Frankrike nådde så store høyder, at myndighetene måtte gå inn og forby bilkjøring for en kort periode. Dette er kanskje et tegn på at folk har begynt å forstå alvoret rundt CO2-utslipp, og at vi i fremtiden vil kunne bli flinkere til å benytte oss av kollektive transportmiddler. Bølgekraft og solenergi er to sentrale energikilder som forskere har prøvd å utvikle, slik at de kan konkurrere med f.eks kullkraftverkene når det gjelder varme og energiprodusering. Dette har de egentlig lykkes ganske godt i, og vi kan nok vente oss en utskiftning av kullkraftverkene i løpet av de nærmeste årene. For naturen sitt vedkommende er det positivt at vitenskapen har kommet så langt at den kan bidra til å bekjempe miljøproblemer, men vi må naturligvis ikke glemme at det er mennesket som hersker over vitenskapen, og at det er mennesket som til syvende og sist står alene om miljøproblemene som vi så selvforskyldt har skapt. Antall fisketomme vann er mer enn fordoblet siden 1970-årene. Grensen for hva de norske vassdragene tåler av sur nedbør er nå overskredet i nesten 36 prosent av landet. Det er spesielt “finere” fiskeslag som laks og regnbueørret som lider under en lav ph-verdi i vannet. Når laksen er yngel er den, som naturlig er for småbarn, følsom overfor ytre påvirkninger. Den skal ikke ha så alt for mye sur nedbør servert hjem til seg før den tar skade. Dessverre er laksen nesten utryddet i mange elver i Sør-Norge, og over halvparten av ørretbestanden antas å være helt utryddet eller sterkt skadet. Når det slippes ut svovel er det ikke som å skru av og på en bryter. Er det først sluppet svovel ut i naturen, tar det flere år før de sure vassdragene blir reine. Gledelig er det imidlertid at det ikke finnes helt døde innsjøer og vassdrag. Enkelte insekter og bunndyr klarer seg godt selv om vannet blir surt. Fordi deres naturlige fiender er blitt borte, opptrer slike hardføre arter i større antall enn ellers. Men uansett om enkelte arter klarer seg, er økosystemet utarmet og fattig. Men er det nå i det hele tatt noe man kan gjøre for å bekjempe fiskedøden som følge av sur nedbør? For å motvirke slike skader har myndighetene i Norge de siste årene bevilget penger til kalking. Men kalking er forferdelig dyrt, og med dagens nedfall av sur nedbør er det beregnet at det vil koste ca 400 millioner kroner i året å kalke alle forsurede vassdrag i Norge. Kalking er heller ikke en engangsaffære. Det nytter ikke å hive ut et par tonn kalk, og så si seg fornøyd med det. I løpet av ett eller to år vil kalken være brukt opp eller ført bort av vannstrømmene. Vi må derfor fortsette kalkingen så lenge nedbøren er sur, og fisken og de andre artene trenger et slikt “kosttilskudd”. I 1994 startet det et prosjekt i Norge som ble kalt “Air Polution Project Europe” Prosjektet var et samarbeid med en del andre land i Europa, og gikk ut på at norske ungdomskoleelever målte og registrerte sur nedbør på sitt hjemsted. Kalking av vann og utslipp av fisk stod også på programmet da ungdommene ble sluppet løs i naturen. Det var nok enkelte av de unge som følte at det var en smule nytteløst å tømme litt hvitt pulver ut over vannet. Men etter som årene gikk, og elevene kunne observere flere og flere ørreter som lekte seg i vannoverflaten, ble det nok tent et aldri så lite håp i elevene om at det kanskje nyttet likevel. I Norge er fossekallen kåret til nasjonalfugl. Fuglen er kjent som en hardfør liten krabat som kan overvintre helt nord i landet, dersom den finner en åpning i en bekk eller elv. Fossekallen slipper heller ikke unna den sure nedbøren. Det ser faktisk ut til at slik nedbør vil bli en alvorlig trussel mot denne koselige fuglen. Etter omfattende undersøkelser fant forskere ut at fuglene hadde høye konsentrasjoner av aluminium og bly i knoklene. Dette førte til at hunnene forlot redet lenge før eggene var lagt. De eggene som allerede var lagt, hadde veldig tynt skall. En grunn til dette kan være mangel på kalsium. Når jordsmonnet blir forsuret vaskes kalsium ut og aluminium frigjøres. Disse virkningene på fossekallen er alvorlige tegn på at den sure nedbøren truer større deler av økosystemet enn vi tidligere har vært klar over. Det er ihvertfall sikkert at Norge ikke kan bekjempe miljøproblemene i landet alene. Alle land må bidra til at naturen bevares og alle de skadelige utslippene reduseres. Det nytter å slåss mot miljøproblemer, men vi må stå sammen om dem.. Det er som i sangen: “We are the world” “We are the ones who`ll make a better day - just you and me”
Forside
